Arkiv
Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre var første kvinne på Stortinget i 1911
Kvinnedagen 8.mars har amerikansk opprinnelse
Artikelen under er for det meste blitt en opplisting av hva Høyre kvinner har bidratt med til historien de siste 100 årene.Selv om jeg sympatiserer med Høyre er jeg litt overrasket over at det ble slik som dokumentert under. At Venstre av alle (dannet 1884), fikk sin første kvinnelige representant på Stortinget så sent som 1965 overasker.Artikkelen er skrevet som et forsøk på å forstå og få oversikt over hva Kvinnedagen 8.mars står for.Kvinnedagen har opprinnelse fra USA som også 1.mai feiringen har.
Venstresiden i Norge har forsøkt å ha nærmest monopol på å definere feminismen og diskredtire Høyre og de borgelige partiene.Men historien viser at det er feil og langt mer nyansert enn det fremstilles.
På listen nederst på bloggen står Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet og Norge som 1.kvinnelige statsminister i Norge.Norge var i all sin prektighet ikke først ute med kvinnelig statsminister . Den første var Sirmivao Bandaranaike fra Sri Lanka (1960) og Statsminister det var Magaret Hilda Thatcher fra England fra de konservative regjerte fra 1979.
Ideen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i forrige århundre i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett.
Kvinnendagen ble i starten vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908 .
Den første markeringen ble holdt i 1909 og den første internasjonale kvinnekonferansen ble avholdt i København i 1910.Her ble det vedtatt at 8.mars skulle være den internasjonale kvinnedagen.
I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915.Markeringen bestod i at Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet holdt et folkemøte for fred hvor Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Alexandra Kollontai var en russisk kommunist revolusjonær. Hun var ministerråd ved Sovjetunionens Generalkonsulat i Kristiania.
Det kan lett bli konkurranse om å være best på kvinnepolitikk på en dag som denne 8.mars.Hvilket parti er best,først og størst på kvinnepolitikk og feminisme ?
Den aller første valgte kvinnen ,med fastplass på Stortinget, var fra Høyre.
Anna Rogstad fra Frisinnede Venstre (gjennom liste samarbeide)var vararepresentant fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912. I 1912 var hun inne nesten hele året, mens Bratlie selv var statsminister. Gamle, ærverdige menn bukket dypt for Anna Rogstad da hun kom anstigende, og «frøken Rogstad» ble hun med respekt titulert hver gang stortingspresidenten ga henne ordet.
Det gikk fortsatt noen år før første kvinne ble fast innvalg på Stortinget. Det var Karen Platou, også hun fra Kristiania og, som tok sete i 1922. Først i 1927 fikk Arbeiderpartiet sin første kvinne på Stortinget, Helga Karlsen, mens det tradisjonsrike Venstre ventet helt til 1965(!) og de andre partiene enda lenger.
Den første Høirekvinneklubben ble stiftet i 1919. Lederen var Elise Heyerdal fra Kristiania.
Arbeiderpartiets Kvinneforbund ble stiftet 1901 i Oslo. Men var landsomfattende i 1909
Afshan Rafiq velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn fra Høyre
Den 8.mars er blitt en dag kvinnepolitiske markeringer:
Høyres Kvinneforum vil gi skattelette til par som deler forelderpermisjonen likt mellom mor og far. Skatteletten skal gå til den som tjener mist når denne går tilbake til jobb etter endt permisjon. Noe også Likestillingsombudet er positiv til.
Avisen Dagens Næringsliv har en artikkel i dag som går ut på at kvinner på NTNU i Trondheim tjener mer enn menn på samme sted. Kvinnelige professorer tjener 665000 og Mannlige professorer tjener 660000 i året.
Kvinnelige førsteamanuenser tjener rundt 524000 for menn er det 517000.
Nationen skriver :
Færre kvinnelige bønder i Norge i Nørge de siste 12 årene er det blitt 3000 færre kvinnelige bønder.Andelen av bønder har som er kvinner har økt noe. Andelen er 14,4 % som er alt for lavt i følge Merete Furuberg i Småbrukarlaget.
Dagsavisen har to relevante 8.mars overskrifter:
”Venstresida svikter minoritetskvinnene.”
”Likestillingsombud Sunniva Ørstavik vil ha slutt på snakk om pappakvote og etterlyser foreldreskap som er likt fordelt”
Dagens underligste kommentar er kommet fra Arbeiderpartiets Hadji Tadjik:
«Den borgerlige feminismen er påfallende blåøyd og individfokusert. Den fremstår som en slags kvinnelig individualisme»
Milepæler kvinner i Politikk
- 1901 – kvinnene får begrenset stemmerett og valgbarhet i kommunene.
- 1907 – kvinner får inntektsbegrenset stemmerett ved stortingsvalg.
- 1910 – kvinner får alminnelig kommunal stemmerett.
- 1911 – første kvinne, Anna Rogstad, møter på Stortinget, som vararepresentant.
- 1913 – kvinner får alminnelig statsborgerlig stemmerett.
- 1921 – Karen Platou blir første valgte kvinnelige representant på Stortinget.
- 1922 – kvinner får adgang til å bli statsråder.
- 1925 – første kvinnelige ordfører i en norsk kommune: Aase Helgesen i Utsira.
- 1945 – første kvinne i regjering: Kirsten Hansteen blir konsultativ statsråd for fange- og flyktningeforsorg i Samlingsregjeringen.
- 1945 – Aaslaug Aasland blir først konsultativ statsråd i Arbeiderpartiregjeringen 5.11.1945, deretter kst.statsråd 20.12.1948 med ansvar for Sosialdepartementet (til 1951).
- 1965 – for første gang to kvinner i Regjeringen: Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre som justisminister og Elsa Skjerven fra Kristelig folkeparti som minister for familie- og forbrukersaker.
- 1965 – Aase Lionæs blir første kvinnelige medlem av Stortingets presidentskap, som visespresident i Lagtinget.
- 1971 – «kvinnekupp» i kommunestyrene med flertall kvinner i tre kommuner: Asker, Oslo og Trondheim.
- 1974 – første kvinnelige partileder: Eva Kolstad for Venstre.
- 1975 – den andre kvinnelige partilederen: Berit Ås i Sosialistisk Venstreparti.
- 1977 – Familie- og likestillingsavdelingen opprettes i Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
- 1981 – Gro Harlem Brundtland som da er nestleder i Arbeiderpartiet, blir landets første kvinnelige statsminister. Samme år velges hun til Arbeiderpartiets første kvinnelige leder.
- 1981 – ny kvinnerekord i regjeringen, med 3 statsråder + statsminister.
- 1983 – Arbeiderpartiets landsmøte vedtar regel om 40 prosent kjønnskvotering. Regelen skal også gjelde ved regjeringsdannelse.
- 1986 – for første gang over 40 prosent kvinner i regjeringen: 8 kvinner av 18 statsråder (dvs 44 prosent) med Gro Harlem Brundtland som statsminister. Kvinneandelen i norske regjeringer har siden den gangen ikke vært under 40 prosent.
- 1990 – Grunnloven endres slik at kvinner gis lik arverett til Norges trone – med virkning for de som er født etter 1990.
- 1991 – Kaci Kulmann Five blir leder for Høyre som første kvinne.
- 1991 – Anne Enger Lahnstein blir leder for Senterpartiet som første kvinne. Hun fungerte som statsminister i en kort periode i 1998 (i Kjell Magne Bondeviks sykefravær) og ble da vår andre kvinnelige statsminister.
- 1993 – Kirsti Kolle Grøndahl fra Arbeiderpartiet, blir Norges første kvinnelige stortingspresident.
- 1996 – Første kvinne med innvandrerbakgrunn i Regjeringssammenheng: Nita Kapoor blir politisk rådgiver i Kulturdepartementet.
- 2001 – Afshan Rafiq fra Høyre velges inn som første kvinnelige stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
- 2005 – Første kvinnelige finansminister: Kristin Halvorsen fra Sosialistisk venstresparti.
Trond Giskes lobbygate og lorrygate på Lorry.
Torsdag 5.februar møttes regjerings og næringslivstopper på Lorry i Oslo. Lorry er et tradisjonellt øl sted rett ved Slottsparken , nærmest i krysset Hegdehausveien og Parkveien. For åtte dager siden var det et Nachspiel etter NHOs årskonferanse.
Ryktene skal skal ha det til at industriminister Trond Giske (45år) truet med å sparke styrformann Harald Norvik i Telenor, hvis Telenor solgte aksjene Telenor har i TV2 til danske Egmont. Norvik har vært styreformann for Telenor siden 2007. Harald Norvik har partiboken i Arbeiderpartiet i orden. Harald Norvik er 65 år tidligere statssekretær for Arbederpartiet i Olje og Energidepartementet. Han er med andre ord erfaren industrimann men ryggrad og ikke en man utfordrer slik Giske tilsynelatende gjorde.
Etter Lorry nachspielet ,og etter flere utspill fra Trond Giske, ble LO leder Roar Flåthen bekymret og ringte statsminister Jens Stoltenberg for å være sikker på regjeringen ikke ville stoppe salget av TV2 til danske Egmont. Trond Giskes utspill har vært en skikkelig belastning for LO.
Trond Giske benekter at han har truet Harald Norvik med å miste jobben, men i dag vil ikke Harald Norvik kommentere saken.
Telenor var eier av TV2 gjennom eierskap i A-pressen. Danske Egmont var allerede den andre eieren av TV2 og hadde forkjøpsrett til A-pressens aksjer. Dermed var det ikke mulig med andre norske eiere.
Galt drikke på galt tidspunkt på galt sted?
Politikk og brygg fra Lorry hører ikke sammen. Hva som skjedde på Lorry isolert sett er ikke det alvorligste. Trond Giske har argumentert med emosjonelle utrykk som salg av «arvesølvet» og ment å argumentere for sitt syn om hvorfor han var i mot salget av TV2 til Egmont i Danmark. Han har vært svært aktiv for sitt syn på et galt tidspunkt og ikke minst på feil sted.
Trond Giske ut mot eget regjeringen og eget departement.
Trond Giske har gått mot sitt eget departement og sin egen regjerings eierskapsmeldig hvor det går frem at en sak som dette er en styresak. Næringsdepartementet har sendt utvetydige signaler til styre i Telenor om at salget av TV2 at er det opp til Telenor å ta stilling til dette. Regjeringen skal bare utøve makt gjennom generalforsamling. Men den maktkåte næringsminister Trond Giske var på ingen måte fremmed for å bruke makt til å instruere Telenor om ikke å stemme for et salg av A-pressens aksjer i TV2.
Ustø kurs med Trond Giske som Nærings og Handelsminister.
Næringsminister Trond Giskes opptreden er med på å skape usikkerhet rundt regjeringens nærings politikk. Det er med andre ord ikke «STØ KURS» som Norges røde mor Gro Harlem Bruntland ofte sa.
Med urolige markeder ellers i verden er det ikke særlig trygt for landet Norge og selskapene som staten er storeier i med usikkerhet som denne. Markedet er alerede bekymret for at en «styrende hånd» fra staten i kulissene. Dette vil føre til usikkerhet for de 550 milliarder som staten Norge har investert på børsen. Skal Trond Giskes solospill skape usikkerhet og uklarhet om Norges næringspolitikk og skremme vekk investorer fra norske selskap?
Ikke nok med det, usikkerheten rundt regjerings eierskapspolitikk har ført til at opposisjonen på Stortinget forlanger svar på hvorledes Trond Giske forvalter det statlige eierskapet i Telenor.
Trond Giske Åges og folkets mann ?
«Min mann på tinget»
Åge Aleksandersen er kjent for sin støtte til Arbeiderpartiet og Trond Giske var en tid Arbeiderpartiets eneste mannlige stortingsrepresentant fra Åge Aleksandersens hjemfylke Sør-Trøndelag.
I refrenget sammenligner han dem med en mafia – «Rød løper/Rød Løper Sopranos ska på fest».
Men i tredje og fjerde vers av sangen Min mann på tinget går Arbeiderparti-supporteren Aleksandersen ut mot sitt eget parti:
«Og min mann på tinget
er faen mæ ikke bedre han
Med fiffen opp til nakken
sitt’n i gjørma arme mann
Eventyrstund med den nye adel
Sjarlatandøgeniktnyvinfiinfæst
Haute coture i ap-rødt
Skomaker kor e din læst
De fremste blant likemenn
De fremste blant likemenn
De fremste blant likemenn»
Eventyrstund med Märtha Louise og Ari Behn.
Både «eventyrstund» «den nye adel» og «ny vin» indikerer kretsen rundt Märtha Louise og Ari Behn.
Trond Giske er blant annet fadder til deres første barn Maud Angelica og Ari Behn er fadder for Giskes datter. Uttrykket «vi er den nye vinen» har Behn brukt om seg selv. «Den nye adelen» er blitt brukt om kretsen rundt Märtha Louise og Behn som inkluderer Giske og artister som Morten Abel ,Harald Zwartog Kåre Conradi. Märtha Louise er kjent for sine eventyropplesninger som hun har gjort både på plate i bøker og på forestillinger.
Aleksandersen har stilt opp for Arbeiderpartiet på en rekke anledninger han har sunget på partiets landsmøter og han stilte opp sammen med Jens Stoltenberg under flere av valgkampene de siste 12 årene.
Trond Giske har en provoserende lederstil.
Det er noe med lederstilen til Trond Giske som er provoserende. I årene 2005-2009 var han kulturminister. Det var viktig å være med i den innerste sirkel rundt kulturminister Trond Giske den gangen. Det var viktig hvis kulturdepartementet skulle finne på å gi støtte til et prosjekt du var med på .Trond Giske likte seg sikkert bedre som kulturminister hvor det var besøk på festivaler og fotball kamper. I dag som Nærings og Handelsminister er det besøk på oppdrettsanleggoggjødselfabrikk,ikkesammesomrockefestival.
Trond Giske er en kynisk og noen ganger klønete maktpolitiker. Han er på venstrefløyen i Arbeiderpartiet og er ikke alltid synkronisert med Jens Stoltenberg. Giske har sin heiagjeng i Arbeiderpartiet som han pleier og stryker med hårene.
Kyrre Nakkim politisk redaktør i NRK kaller dette dårlig politisk håndverk og en skikkelig blemme. Det er mye riktig i dette. Hadde Trond Giske virkelig ville stoppet salget av TV2 skulle han ha vært tidligere ute.
OPPDATERT 13. Januar 2012:
På pressekonferansen i dag uttaler styreleder Harald Norvik i Telenor at næringsminister Trond Giske utsatte selskapet for urimelig press i saken rundt A-pressens salg av TV2.«Jeg opplevde det som en politiker la press på os at hvis vi solgte ville det få politiske konsekvenser» sa Norvik. Harald Norvik understreker at på ingen måte følte seg truet av Giske.
kilder : Wikipedia, Dagens Næringsliv, Dagsavisen,NRK
Related articles
- Eksportfinans Sees No Need to Seek Funding Amid Resolution (businessweek.com)
Persondyrkelse på 2011 siste dag fra Dagsavisen : Årets mann er Jens Stoltenberg
Med ustanselige tilfredshet undresøkelser rundt Jens Stoltenberg blir dette persondyrkelser lignende det vi ser i Nord-Korea. Beklager slik er det.
Ingen sensasjon at Jens Stoltenberg blir kåret til årest mann i regjeringsorganet Dagsavisen. Skal en trekke paraleller med Russland skriver sikkert Pravda like rosene om Vladimir Putin og Dimitri Medvedev . På tampen av året 2011 har Aftenposten gjengitt en undersøkelse at Jens Stoltenberg nå er mer popuær blandt SVs velgere enn SVs egen leder. Vår egen statsminister Stoltenberg har i år også belært europeiske ledere om at gjør som Norge : øk skattene så går det bedre for dere alle. Hvis vi krydrer dette med undersøkelser som FN står for , så er det også veldig bra og bo i Norge.Det er ikke så farlig om vi er best eller nest beste land å bo i for meg. Vi har det bra her, ja. Men det hele grenser til personkultus med Stoltenberg.Med ustanselige tilfredshet undresøkelser blir dette ligner dette på dyrkingen vi ser i Nord-Korea. Beklager sånn er det.
Grunnen til at det går bra for Norge økonomisk ,har fint lite med den sittende regjering å gjøre. Ikke glem den brede politiske enigheten i stortingen om hovedlinjene oljepolitikken.
Hadde det vært en annen statsminister enn Jens Stoltenberg 22/7/2011 hadde det også gått bra alikevel. Å styre Norge er ikke en enmans bedrift det er rådgivere og atter rådgivere , regjering og Storting.
Venstresiden driver med politisk spill, og bruker Adecco-saken til å ramme velferds tilbud som drives av private.
Mitt poeng med denne bloggen å belyse det kyniske spillet fra Arbeiderpartiet,NRK pressen og likesinnede om privat drift av offentlige tjenester kontra privat sin iver etter å slå politisk mynt blir venstresiden kun fokusert på de ansattes ve og vel og ikke sykehjems pasientenes ve og vel.
Sannhet er nok at både fagbevegelsen, mange journalister og politikere tror de har funnet den valgkamp saken de trenger, og da får det heller være med de eldre.
Det er snakk om to rapporter som er fremlagt;
den ene er Adecco-saken handler om de ansattes ve og vel,
den andre er tilsyns saken fra Helsetilsynet som handler om de eldres ,brukernes ,ve og vel.
Da Adecco saken dukket opp i februar tok det ikke lang tid før billige argumenter mot Høyre, Fremskrittspartiet og styre i Oslo dukket opp. Det var Twitter aksjoner fra AUFere med mer.
Selv flere måneder etter at Adecco saken begynte å rulle fortsetter Arbeiderpartiet,NRK og likesinnede å gjenta koblingen mellom Høyre, Adecco og privat drift.
Venstresiden er mer opptatt av politisk spill, og bruker Adecco-saken til å ramme velferds tilbud som drives av private.
Arbeiderpartiet er bare kompromissløse i sin kamp mot private. De er ikke opptatt av brudd på arbeidsmiljøloven i det offentlige som argumentasjon mot at det offentlige skal drive med eldre omsorg – naturlig nok.
Hvorfor bryr ikke Stoltenberg og Regjeringen seg om brudd på arbeidsmiljøloven som skjer i den offentlige helsesektoren? Hvorfor er Stoltenberg og Regjeringen ikke like indignert over de tusenvis av bruddene som er avdekket av Helsetilsynet?
Én mulighet er selvfølgelig at det rett og slett skyldes han egentlig ikke bryr seg, men heller bruker det til å drive kynisk valgkamp.
Helsetilsynet la frem sin tilsyns rapport for 2010, i mars i år ,om barnevernet, sosial- og helsetjenestene i Norge. For her blir det avdekket mange alvorlige lovbrudd.
Til sammen er det ført tilsyn med 243 virksomheter i Norge, hvorav kun tre er private, mens resten er kommunale.
Det er funnet avvik eller lovbrudd ved 2/3 av institusjonene.
I 14 av 21 kommuner får f.eks. ikke eldre nok og næringsrik mat. Det er store mangler i arbeidet med å forebygge og behandle underernæring. Det er reell fare for at de eldre ikke får dekket sine grunnleggende behov for mat og drikke. Det er manglende kompetanse i alle ledd, og det er verken gode nok tilbud til demente eller gode nok rutiner for medisinering. Mange blir låst inne uten en juridisk vurdering.
I 2010 ble det rapportert om mer enn 10.000 brudd på overtidsreglene ved Ahus. En av de ansatte hadde 805 timer overtid på et år. Det er 600 timer mer enn det som er lovlig.
I Arbeiderpartistyrte Hammerfest kommune var det 9600 timer overtid i fjor. Orføreren sier han skal følge opp saken. Hadde Jens Stoltenberg godtatt det svare hvis de kom fra en sjef i Adecco?
Det kan virke som om det er en nærmest naiv tro på at så lenge institusjonen er drevet av kommune og fagforeningene er tungt involvert så drives det aktuelle sykehjem etter lovens tekst og forbilledlig. Det viser Helsetilsynets undersøkelse at det ikke er.
Selv om staten,( dvs.Rødgrønne regjeringen hvor Arbeiderpartiet er det største og dominerende partiet signerte tidenes vikaravtale med Adecco i 2009 verdt 800 millioner ), fortsetter APs Helga Pedersenog hamre løs på Adecco, Høyre og privat drift, senest på Arbeiderpartiets Landsmøte.
Så langt ser ikke terpingen ut til å ha noen effekt. Oppslutningen om Høyre ser ikke ut til å synke ,tvert i mot, selv om Adecco saken først begynte å rulle i Høyre styrte Oslo og Oppegård.
Adecco-saken er et argument for å styrke arbeidsmiljø tilsynet, som Høyre har foreslått og de rødgrønne stemt ned. Ikke for å kaste alle private ut av omsorgs sektoren.
Hvor er spaltemeterne og den kritiske journalistikken når det gjelder kritikk av offentlig drift?
Ifølge Dagsavisen har venstresiden nå fått sin store valgkampsak i Adecco-saken. Avisen svinger seg til de store, høyder i sin fordømmelse av privat, kommersiell virksomhet. Konkurranse er visstnok dømt til å føre til uetisk virksomhet – et uholdbart resonnement, som i så fall også gjelder norske aviser.
Mer enn 2 mnd.. etter at Adecco saken begynte å rulle kryss klipper og limer NRK forsatt sine intervjuer om Adecco saken. Det var faktisk hele 20 sekunder i et ellers ganske langt innslag med Siv Jensen som etterlyste de rødgrønnes engasjement for de eldre og mot kommunene – og ikke bare for de ansatte og mot private.
Det blir ikke mer sannhet ved å gjenta det sammen samme løgn gjentatte ganger.
Da vi fikk full barnehage dekning var det takket være innsatsen til de private. Når vi skal gjennomføre nye store velferds løft vil vi aldri greie det uten å slippe alle gode krefter til.
Derfor er Arbeiderpartiets nye korstog mot private også en trussel mot velferden.
Ledere fra Sosialistisk Venstreparti på studietur til Nord Korea
Mens konsentrasjonsleirene ble fylt opp i Nord-Korea reiste ledende SV-ere på
studietur til Pyongyang. Hele byer ble pusset opp for å ta imot dem. Enmerket seg seg
at hardbarkede kommunister ville fremstå som kapitalister når de fikk politiske
pilegrimer fra venstresiden på besøk.
Og alle sendte de rapporter hjem. SVs partisekretær Rune Fredh skrev etter en reise til
Nord-Korea:
– Selv om man kommer til Korea som overbevist sosialist og aldri trodde på
borgerpressas framstilling av dette landet og folket, er det likevel slik at man blir
inderlig forbannet på ny over den vestlige presses bevisste meningsterror.
Han mente den sosialistiske situasjonen i landet på flere måter var langt bedre enn for
nordmenn.
Stein Ørnhøi, som møtte Kim Il Sung i 1974, skrev om selvberging og om barnehager,
skole og helsestell på stell. Både han og Fredh mente Sør-Korea var den aggressive
parten i Korea-konflikten.

Stein Ørnhøi var i Nord Korea i 1974 som politiker og møtte Kim Il Sung,selv etter 37 år ser ikke noe galt med dette
Det er underlig med oppfatingene som Stein Ørnhøi & Rune Fredh kommer med, det er en helt annen virkelighets oppfatning. Ikke bare enn min egen, men enn folk flest.
Det underlige er at Stein Ørnhøi fremdeles forsvarer de valg han gjorde i 1974.Han skriver i Dagsavisen 10/2/2011 at Nord Korea var uavhengig av alle blokker og fant sin plass mellom Sovjetunionen ;USA og Kina. I svaret nå i 2011 skriver utrolignok Stein Ørmhøi: at de økonomiske og sosiale forholdene i fashist regimet(!) i Sør Korea var dårligere enn i Nord Korea.
Vil for øvrig anbefale den prisbelønnede danske dokumentaren på NRK nett tv ”Humor Nord Koreas svakeste punkt” Tre danske gutter som reiser på utvekslingstur til Nord Korea får til slutt spille Oasis låten ”Wonderwall”