Sveitservillaene på Bryn Skole

Daglig så sykler jeg forbi Bryn Skole på vei til jobb . Bryn Skole er en gammel og ærverdig skole.
På bilde ser vi bygningene i sveitser som huser Aktivitesskolen på Bryn Skole. Trebygningene var opprinnelig lærerboliger.
Bryn skole er en 1–7 skole (barneskole) beliggende på Teisen i bydel Alna i Oslo. Bryn skole ble bygget i 1900 av arkitekt Harald Bødtker. Den tok over for Ulven skole, som samtidig ble nedlagt.
Skolen nytter kunstgressbane Brynbanen til kroppsøving og aktivitet, sammen med en ball binge i samme område. Skolen har også tilgang på store grøntområder i nærområdet samt fotballbane og lekeplass i Lunden.
Skolen har Oslos eldste skolehage, etablert av overlærer Ole Devik tilbake i 1907. Elevene bidrar fortsatt til dyrkingen av hagen.
Ole Devik ble i 1915 ansatt som den første overlærer ved Bryn skole. Han viste stor arbeidskapasitet og var aktiv på flere fronter. Bryn skoles musikkorps ble stiftet i 1925 på Ole Deviks initiativ
#Bryn  #Brynskole  #sykletiljobben  #sykkelsesongen  #Alna  #Oslo  #oslove  #Teisen

Soloppgang på Høyenhall i Østensjø bydel

Soloppgang på Høyenhall i Østensjø bydel

På vei jobb for et par dager siden tok jeg dette i det solen reflekterte i isen i Hjemliveien, på Høyenhall i Oslo Østensjøbydel.
Her har jeg brukt IPhone 4 med litt Instagram bruk for å få forsterke fargene, ikke for mye, men litt.
Opplevelsen ute har lenge vært i sort hvitt ,men nå kommer fargene frem og lyset leker med inntrykkene.

Bildet er som sagt tatt med Apples Iphone 4. Det er også brukt Istagram og WordPress(gratis) software for Iphone. Samkjøringen av WordPress,IOS og Instagram software er egentlig imponerende .

Hjemliveien på Høyenhall i Oslo bilde er i Sorthvitt med Color Effects software usikker på hva fargeområde i bilde kommer fra

Hjemliveien på Høyenhall i Oslo bilde er ubahandlet og ikke brukt software for korresjon

Hjemliveien på Høyenhall i Oslo bilde er ubahandlet og ikke brukt software for korresjon bilde er tatt 17.februar før snøen smeltet

Krigs kirkegården på Hammersborg i Oslo

Krist Kirkegård på Hammersborg i Oslo

Etter å ha bodd i Oslo i nesten 50 år er det ikke til å unngå at deler av Oslo fester seg i minne. Et av områdene i Oslo jeg setter pris på er Hammersborg hvor blant annet Krist kirkegård er . Det kan virke litt spesiellt å være opptatt av kirkegårder. Men det ligger historie i Krist Kirkegård som er verdt å se på.

I Oslo året 1624 var det en stor brann. Daværne kong Christian den 4. bestemte da at byen skulle flyttes til Akershusneset og byen skulle hete Christiania.

Oslo hadde to mindre kirkegårder rundt 1800, begge på Hammersborg. Vaterland kirkegård, som lå der Møllergata 19 ligger i dag, og som i vesentlig grad var forbeholdt døde fra forstedene i øst, hadde vært i bruk siden første halvpart av 1600-tallet. Den andre kirkegården var , Christ kirkegård.

Navnet krigs kirkegården er et navn som dukket opp på folkemunnet for Krist kirkegård (tidligere stavet Christ) .Opprinnelig var det en menighet for Akershus slottsmenighet som senere fikk navnet Garnisonsmenigheten.

Den siste pesten som rammet landet, kom i 1654. Det var en byllepest. I løpet av fire måneders tid døde omtrent førti prosent av befolkningen i Kristiania av pesten. Det døde så mange personer (1523 ble begravd) at byen måtte opprette en ny kirkegård på Hammersborg, Christ kirkegård. Sykdommen hadde først slått ut blant soldatene på Akershus festning. Byens eneste lege var nærmest hjelpeløs i kampen for å redde liv.

Peststøtten ble reist i 1654

Krist kirkegård i Oslo

Rett ved siden av Deichmanske bibliotek, Trefoldighetskirken og Margaretakyrkan (Oslos svenske kirke) ligger Krist kirkegård. Her lå en gang Christkirken, som ble bygget som interimskirke i 1626 i påvente av at HelligTrefoldighedskirke, Christianias nye domkirke, ble klar i 1639. Det var en trekirke som ble brukt som gravkapell etter at kirkegården ble anlagt. Den ble revet i 1756. Krist Kirgegård ligger relativt nære regjeringskvartalet , og er heldivis uksadet etter ødelggelsene 22/7 2011.

Kirkegården var opprinnelig liten, men strakk seg etter et par utvidelser helt ned til Møllergata. En god del forsvant igjen ved utvidelsen av Møllergata og senere Grubbegata. Kirkegården er ikke brukt som kirkegård etter 1924. Etter fredningstidens på 40 år utløp ble de erklært bevaringsverdige monumentene flyttet fra nedre til øvre del av kirkegården og Kristparken anlagt . Det er nå bare 2 dekar igjen, mellom Grubbegata og Schandorffs Gate.

Krist Kirkegård i Oslo fra gatenivå

Kristparken avgrenses med Møllergata i øst, bebyggelse som hører til Deichmanns gate, Wilses gate og Fredensborgveien i nord, Grubbegata i vest og OBOS-bygget som ligger til Hammersborgtorg i syd. Terrenget skråner fra Grubbegata ned mot Møllergata.

Kristparken på Hammersborg med leke muligheter

I parken, som er 7,1 mål stor, er det lekeplass, ballplass og paviljong.

Krist Kirkegård i Oslo midt i bilde støtten til oberst Krebs; foto Jon Arne Foss

1879 ble det avduket et minnesmerke over offiser Andreas Samuel Krebs på Krist kirkegård i Oslo. Dette blir hver 17. mai bekranset av H.M. Kongens garde – et av de få 17. mai-arrangementene i hovedstaden som har direkte å gjøre med begivenhetene i 1814.

Andre kjente navn er Munch familien det vil si moren og faren til Edvard Munch:

Christian og Laura, samt søsteren Sofie, som døde ung, har gravminner her. Like ved er også gravminnet for lillebroren Peter Andreas Munch (1865-1895).

Krist kirkegården er en fredelig plett og en kultur og historisk perle for Oslo som det er lett å overse i støy og bråk fra en travel by. Det er også et fint utsiktspunkt oppe på Hammersborghøyden, i overkant av kirkegården.

Flere blad av familen Stabell inngjerdet

Krist Kirkegård i Oslo sett fra siden med rygg mot Svenska Kyrkan

Margaretakyrkan i Oslo ved Krist Kirkegård i bakgrunn tatt 2012

Utsikt fra Krist kirkegård men en liten bit av Trefoldighetskirken til venstre i bilde : foto Jon Arne Foss

Krist kirkegården er i dag fredet. Informasjon om Krist kirkegård er hentet fra Wikipedia og pdf brosjyre Gravferdsetaten Oslo Kommune

alle bilder : Foto  Jon Arne Foss

Å anlegge skjegg gjør ikke Bhatti til en religiøs autoritet.

De fleste muslimer i Norge er passive og finner lite til felles med Arfan Bhatti , Mohyeldeen Mohammad og Mullah Krekars synspunkter.

Ekstreme muslimer ødelegger for det store flertall av muslimer .

Når Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad truer med å drepe Dagbladet journalister, slår etter fotografer og fremstår som svært aggressive , provoserer dette mange. En kan lett falle for fristelsen og tenke tanken at slik er alle muslimer. Fremskrittspartiets populistiske retorikk dukker opp igjen, og Siv Jensen vil finne et annet land for Arfan Bhatti.

Vi nordmenn skulle trekke lærdom og ta avstand fra rasistiske holdninger . Norge blir ikke som før heter det. Mange kobler rase og religion opp mot handlingene den 22/7 i 2011. Men det meste ser ut til å være som før.

Fra Danmark viser tall at 90% av muslimene er passive , 5% er progressiv og 5% er militante. Trolig er Norge sammenlignbart.

Tror Arfan Bhatti at vold er veien å gå ?

Arfan Bhatti under demonstrasjon på fredag 20.1 på vei får å slå en VG fotograf

Det bebudede antall deltagere på demonstrasjonen fredag 20.januar i Oslo var 5-700 deltagere men det ble med 36 deltagere. Bhatti ble kanskje så skuffet over det lave deltagerantallet i demonstrasjonen at gikk bort å slo til en VG fotograf. Akkurat som det skulle løse saken.

Etter angrepet mot VG-fotografen holdt Bhatti en appell foran Stortinget.

«Det norske folk må vite at deres sikkerhet vil være truet så lenge Norge har soldater i Afghanistan. Det er ikke en trussel. Det er en advarsel til deres eget beste«, sa han blant annet.

Målet er nettopp å skape frykt. Det har denne type retorikk til felles med terrorhandlinger. Klarer et fåtall å skape frykt gjennom slik språkbruk, får de større makt enn deres tallmessige styrke skulle tilsi.

Arfan Bhatti er en yrkeskriminell med 20 årig forbryter karriere.

Arfan Bhatti er mest kjent for medvirkning til skudd mot Jødenes synagoge i Oslo i september 2006. Han ble i 2008 dømt for psykisk medvirkning til skadeverk på synagogen, men frikjent for et tiltalepunkt om terrorplanlegging.

Arfan Bhatti er 34 år født og oppvokst i Norge med foreldre av pakistansk opphav. Han var 13 år da han for første gang ble tatt for kriminalitet, han ble tidlig i tenårene knyttet til ungdomsgjengen Young Guns i Oslo.

I 1992 da han var 15 år ble han tatt for å ha knivstukket en butikkeier.

dømt for vold mot politiet i 1997

I1998 ble Bhatti idømt sikring for å ha skutt en person under et torpedo-oppdrag.

Da han kom ut av fengselet i 2002 ytret han støtte til Osama bin Laden og hans terror-nettverk.Han ble samtidig gift og har fått to barn medsin kone fra Pakistan.

I 2004 ble Bhatti offentlig ettersøkt i Norge med bilde i alle medier.Han var først mistenkt for drapet på Sandaker i februar ,2004 en sak han ble sjekket ut fra

Samme året ble han mistenkt for et drapsforsøk på Sognsvann, og ble tilslutt pågrepet i september 2004. Etter en tid i varetekt ble han frifunnet for Sognsvannsforholdet.

Bhatti var i tillegg til skytingen mot den jødiske synagogen tiltalt for planlegging av angrep på den amerikanske ambassaden i Oslo. Samtalen der han snakker om å kaste granater mot ambassaden skjedde i august 2006.

Bhatti som pengeinnkrever.

Bhatti har allikevel innrømmet at han står bak en skyteepisode mot en enebolig i Asker, dette var ledd i et pengeinnkrevingsoppdrag fra T5PC topper.

Bhatti ble også funnet skyldig blant annet i medvirkning til et drapsforsøk på Kolsås i Bærum i 2006. For alt dette ble han dømt til åtte års forvaring, med en minstetid på fire år. I ankesaken i Borgarting lagmannsrett i 2009 ble han også frifunnet for drapsforsøket på Kolsås.

I 2009 ble Bhatti og en 31 år gammel venn pågrepet i forkant av Barack Obamas besøk i Oslo, fordi PST fryktet Bhatti var ute etter å skade amerikanske interesser. Han ble løslatt idet Obama hadde forlatt landet, og terrormistankene resulterte ikke i noen tiltale.

2011: Trusler mot TV2-fotograf og besøksforbud

I november 2011 ble Arfan Bhatti anmeldt for trusler av TV 2 etter at han truet en TV 2-fotograf på vei ut fra en rettssak mot tre menn som står tiltalt for å ha planlagt terror mot Jyllandsposten pga. Mohammedkarikaturene. Politiet utstedte deretter forbud for Bhatti mot å oppsøke den angjeldende fotografen og TV2 sine lokaler.

Å anlegge skjegg gjør ikke Bhatti til en religiøs autoritet.

Bilder viser Arfan Bhatti i lusekofte sammen med vennen David Toska fra fengslet. Bildene fra demonstrasjonen sist fredag viser en helt annen Arfan Bhatti. Skjegget er langt og klærne ellers viser at muslim uniformen er på plass. Bhatti skal ha blitt omvendt for omlag 10 år siden. Men nå idetifiserer han seg sikkert med sine åndsfrender samtidig som han observeres i Bogtsadveien i Oslo med sine kostbare klær og sko.

Bhattis fine genser (se bildene) ble kommentert av en som deltok i fangetransporten mellom rettsal og fengsel.Fin lusekofte du har der : Nei svarer Arfan Bhatti det er Dale genser.

Genserkameratene David Toska og Arfan Bhatti, det er Dale genser presiserer Bhatti og ikke lusekofte

Deler av Bhattis budskap er likelydene som den kontroversielle appellen islamisten

Mohyeldeen Mohammad framførte under en demonstrasjon mot Dagbladets offentlig gjøring av Muhammed karikaturene i 2010 . I den samme demonstrasjonen uten for Universitetets aula i Oslo truet Mohyeldeen Mohammad med at en «kule venter på navngitte journalister i Dagbladet.

Til avisen Klassekampen svarte Mohammad på et spørsmål om hva han mente om at en person var blitt stenet i døde:

«Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener».

Mullah Krekar

Mullah Krekar har også truet med å drepe Erna Solberg og truet med terror i Norge i en år rekke.

Et fjerde medlem har vist sin interesse for å melde seg inn i trusselklubben med Arfan Bhatti, Mohyeldeen Mohammad og Mullah Krekar. En ung gutt på 21 år som vi ennå ikke kjenner navner på er arrestert for å lage videoen. Gutten er fra Skien og har redigert bilder på datamaskinen og lagt ut på You Tube. Denne gutten skal være av Sør Amerikansk opprinnelse, men født i Norge.

Dette viser igjen hvor vanskelig det er for muslimer å tilpasse vestlig demokrati. I muslimske systemer styrer prestene. I vårt vestlige demokrati er det politi,domstoler og myndigheter. Det kan virke som dette er en ny generasjon av muslimer som bostatt her i Norge kan si så mye og gjøre hva de vil uten konsekvenser. Den muslimske tro gir ikke plass for å stille spørsmål ved dogmatiske og religiøse kvelningsforsøk av kulturutvikling og samfunnsutviklingen. Den har heller ikke noe klart skille mellom moské og stat, religion og samfunnsordning. Dette legger grunnlaget for mulla styre og tung, reaksjonær religiøs innflytelse eller dominans i politisk struktur og maktutøvelse. Til syvende og sist og dypest sett er det her tale om verdivurderinger som ikke kan begrunnes faglig eller vitenskapelig, men om man ønsker modernisering, industrialisering, demokrati, velferdsstat osv. kan det saklig begrunnes hvorfor islam gir svake forutsetninger.

kilde: Dagbladet,VG, Aftenposten, twitter, wikipedia

Trond Giske mot alt og uten konstruktive løsninger i TV2 saken,

Verken Ap-kamerater eller arbeidskamerater Harald Norvik og Trond Giske

Samtidig som statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Trond Giske håper at TV2 krigen skal slutte,fyrer Styreformann Harald Norvik i Telenor av nye salver mot Trond Giske.

Trond Giske mot alt og uten konstruktive løsninger

I følge Norvik kom ikke Trond Giske med noen konstruktiv løsning, det var ingen norsk løsning fra næringsministeren. Trond Giske var også i mot at Telenor eide TV2.

På en måte var næringsministeren mot alt og uten konstruktive løsninger.

Telenor var eier av TV2 gjennom eierskap i A-pressen. Danske Egmont var allerede den andre eieren av TV2 og hadde forkjøpsrett til A-pressens aksjer. Dermed var det ikke mulig med andre norske eiere. Hvis Egmont ville kjøpe TV2.

Etter at stormen har lagt seg og ettertanken kommer så er det ikke besøket på Lorry som er det store problemet .Enkelte kommentarer i aviser går ut på at Trond Giskes plass i regjeringen snart blir ledig.Men Aftenposten holder det som svært usannsynlig at Stoltenberg vil komme til å fjerne Giske, selv om avisen mener næringsministeren har gjort «åpenbare forsøk på å undergrave regjeringens politikk».

– Giske har opptrådt uryddig på flere måter. Selv om hele tiden holdt fast ved at han ikke kunne instruere styret, har hans virksomhet for å hindre salget vært så aktiv og intens, at styrelederen forlangte å få protokollert at Giske ikke hadde planer om å foreta endringer i styret, skriver Aftenposten, som støtter opposisjonens krav om at næringsministeren snarest må redegjøre for Stortinget om saken.

På leder plass i dagens utgave av Dagens Næringsliv mener avisen at næringsministeren må byttes ut, han er rett og slett udugelig. Giske har brutt prinsipper for eierstyring som han selv, næringsdepartementet og regjering har har laget. I følge avisen har Trond Giske derved vist seg uegnet som næringsminister.

26 milliarder i tap grunnet Giskes klønete handling I Eksportfinans saken.

En må heller ikke glemme saken om Eksportfinans hvor tapene ble på hele 26 milliarder grunnet Giskes egen klønete handlinger.

Bakgrunnen er at regjeringen selv vil ta over mellomfinansingen for norske eksportbedrifter. Dette har til nå blitt håndtert av Eksportfinans, som eies av DNB, Nordea, Staten og Danske Bank.

Da staten vedtok å opprette et statlig organ som skal overta ordningen med subsidierte fastrentelån (CIRR-lån), den såkalte 108-ordningen, oppstod det umiddelbart en krise i Eksportfinans. Kreditbyrået Moody’s valgte umiddelbart å nedgradere gjelden fra trippel A til «søppelgjeld». Konsekvensen av dette var at lånegiverne på kort tid tapte 25 prosent av verdiene på sine Eksportfinans-obligasjoner.Beregninger viser at hele 26 milliarder kroner gikk tapt den dagen staten gikk ut med at det var kroken på døren for Eksportfinans.

«Ekspertuttalelser» nivået.

Jeg tror det tar tid før stormen rundt TV2 saken legger seg. Avisene er nå kommet til nivået «Ekspertuttalelser».

De fleste avisene kritiserer Trond Giske på leder plass med litt forskjellige vinklinger.

Nettavisen E24 har snakket med Stein Ivar Hagen og sier at Harald Norvik hadde fått sparken hvis det hadde vært en privat bedrift. En styreleder som hadde gått mot en majoritetseiers signaler ville bli byttet ut.

Professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.Tore Bråthen sier Harald Norvik kan overleve fordi det er blitt en politisk sak.

Giske Ukas helt ifølge Rød Ungdom.

Trond Giske får støtte av den mindre presise Torbjørn Berntsen som kaller Giske saken «storm i et vannglass».Rød Ungdom utropte Trond Giske til ukas helt.Rød Ungdom kåret tidligere til Ukas Dust for han ikke gjorde nok for REC arbeiderne og deres arbeidsplasser. Denne gang er derimot Trond Giske Ukas Helt for han kjempet for å beholde TV2S på norske hender.

Salg av TV2 til Danske Egmont gjør at Edda media kommer tilbake på norske hender.

LO leder Roar Flåthen skriver i dagens utgave av Dagsavisen at salget av TV2S aksjene gjorde det mulig å kjøpe tilbake til Norge  Eddamedias aksjer. Edda avisene har vært eiet av  et britisk børsnotert selskap.

I tillegg skriver Flåthen at det er flere norsk ansatte enn dansk ansatte i Egmont. Derfor blir hele diskusjonen om norsk eierskap litt meningsløs i denne sammenheng.

Gi Trond Giske et kontor på tørkeloftet.

Enkelte spekulasjoner på Twitter er at Giske snart må bytte departement. Nå er det ofte slik at hvis en statsansatt, leder eller mellom-leder som blir overflødig får et lite kontor. En får et kontor på 9 kvadratmeter og en stilling uten ansvar og portefølje.

– En statsråds uttalelser må vi ta hensyn til. Men vi er ikke forpliktet til å følge dem fordi vi må sette hensynet til selskapet først. Det har vi gjort. Det er styret som har ansvaret, og ikke statsråden, sier Norvik.

Han mener det fortsatt var riktig av ham å gå ut mot statsråden fredag og legger vekt på at hans uttalelser er «helt i henhold til det jeg sier nå» og forklarer:

– Giske forsøkte å få oss til å ta en annen avgjørelse enn det vi var i ferd med å gjøre. Dessuten hadde han ikke regjeringens tilslutning til det. Det var ikke forankret i regjeringen, sier Norvik.

Det var i går ikke mulighet å få en kommentar av Giske selv, men hans kommunikasjonsdirektør Anne Cecilie Lund sier følgende:

– Det er hele tiden kommunisert at departementet ikke hadde noen instruksjonsrett, og at den endelige avgjørelsen følgelig lå hos selskapet. Derfor har heller ikke departementet utredet alternativer. Det er ikke vår oppgave som eier.

– Heller ikke i en eventuell sak om Telenor skulle kjøpe TV2 har vi noen instruksjonsrett. Men vi har ment at et slikt kjøp vil kunne være omstridt, sier kommunikasjonssjefen.

Giske eller Norvik beholde eller beholder ikke stillingen.

Dagbladet henter frem «ekspert hjelp» fra forskjellige steder. i dag uttaler Stein Erik Hagen at i et privat selskap ville Harald Norvik fått sparken? I går  var det ennå en ekspert som uttalte i Dagbladet  at Både Nordvik og Giske ville beholde jobben hvem som går og består vil tiden vise.

Oppdatering februar 2012

Saken er nå  blitt tema i en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Giske har sin egen oppfatning av virkeligheten eller er grenseløst frekk! Giske sier han ikke er innkalt til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite for å redgjøre for TV2 salget. Nå heter det «åpen høring i forbindelse med Riksrevisjonens rapport om kontroll med forvaltningen av statlige selskaper». Men leder av Stortingets kontroll-og konstitusjonskomitee Audun Anundsen og Saksordfører Per Kristian Foss sier at TV2 saken er et tema. Trond Giske har en ringrev og bedriver politisk spill uten like.

 

 

 

 

Økernkrysset, et hull i motorveien med muligheter.

Økernkrysset sett fra 7 etasje i Kabelgaten , foto : Jon Arne Foss

Utsikt over Økern med jernbanelinjen mot Alnabru, foto Jon Arne Foss

Jeg spaserer over Økern neste hver dag siden min arbeidsplass er der. Kan ikke unngå å se alt arbeide i Økernkrysset. Arbeidet på godt og vondt. Håper det vil lede til noe godt fremtidige generasjoner mer grønt og mindre støy og forurensning.

Det er omfattende utbyggingsplaner ved Økern i Oslo. Veiene rundt Økern er lagt om for flere år fremover slik at utbyggingsplanene skal bli realisert.

Først kommer kjøpesenteret, Så kommer pakken med badeland, kinosenter, hotell, forsamlingssal og boliger. Og dersom Oslo kommune ønsker å drive det, kommer bibliotek med fortellerhus, musikkskole og barnemuseum.

Kjøpesenteret bygges først for det er den tomta Vegvesenet frigjør først når ny Ring 3 er ferdig.

Byggeplan i tre trinn.

Etter at kjøpesenteret er bygd er badelandet nødt til å komme, for det skal fungere som støyskjerm for boligene. Boligene skal fungere som inntektskilde i prosjektet, og må derfor bygges.

I slutten av desember 2011 sendte Høyre, Venstre, KrF, Frp og Ap i Oslo bystyre et felles brev til Miljøminister Erik Solheim, der de ber om at planene for det nye gigantsenteret på Økern realiseres. Sosialistisk Venstreparti og Rødter de eneste

Coop Hypermarked i Lørenveien på Økern planen er å bygge dette sammen med Økernsentret, foto Jon Arne Foss

partiene i bystyre som er i mot utbyggingen. SVs og Rødts bekymring er økt biltrafikk som denne stor utbyggingen vil medføre.

Økernsenteret Oslo ,foto Jon Arne Foss

Plan og bygningsetaten forslo 25 000 men bystyret søker om 55 000 kvadrat meter.

Utbyggerne Steen & Strøm og Storebrand ønsket i utgangspunktet å bygge et nytt kjøpesenter på Økern på hele 60 000 kvadratmeter, som er på nivå med arealene til Sandvika Storsenter.

Plan- og bygningsetaten gikk i juni 2009 også imot de store utbyggingsplanene. Etaten fremmet i stedet sitt eget alternativ, der det nye senteret maksimalt skulle inneholde 25 000 kvadratmeter med handelsarealer og blant annet mer kontorarealer.

Men for vel år siden fikk Steen & Strøm tilnærmet fullt gjennomslag for planene av det forrige byrådet. Byrådet ga dem tillatelse til å sette opp et shoppingsenter på 55 000 kvadratmeter, og det er disse arealene man nå forholder seg til. Planen skal være å slå sammen Økernsenteret som åpnet i 1965 og Coops Hypermarked i Lørenveien. med et lokk over Ringveien.

Trolig vil saken bli avgjort våren 2012. Tunnelarbeidet på Ring 3 er ferdig i 2013, så da kan en eventuell senterutbygging starte hvis departementet sier ja. Får Steen & Strøm og Storebrand som de vil, kan det nye senteret stå ferdig i 2016 .

Nærbilde av Økernsenteret i Oslo , foto : Jon Arne Foss

Hullet i Økernkrysset, foto Jon Arne Foss

Tunnelarbeide på Økern, foto Jon Arne Foss

På Økerns tak, bilde er tatt med Iphone 4 med vindurefleks og det hele foto: Jon Arne Foss

NEI TIL LIKHET I SKOLEN

For å nå de krav vi stiller til samfunnet er det farlig å tro at offentligdrift alene kan klare dette.Derfor må det en kombinasjon til delt mellom privat og offentlig drift av tjenester.

I Fredagens  nummer av Dagens Næringsliv (26/8) har SV ordførerkandidat Marianne Borgen et innlegg hun  mener Høyre i Oslo tuller med skolen. Leser en innlegget er det ikke så mye nytt. Innlegget har en del allerede kjente argumenter som sammenfaller  med fagforeningenes argumetasjon om at dette leder til store klasser med opp til 34 stykker i hver klasse.
Det som faller enkelte tungt for brystet er at enkelte tror det skal opprettes eliteskoler. Aftenposten hadde et oppslag om undommer som skulle spesialisere seg i tysk. Tyskland er Norges største handelspartner..
Elever på videregående skole sliter mest med matematikk og tysk. Det viser de foreløpige karakterstatistikkene for eksamen våren 2010.

Aftenposten refererer  8.juli 2010 at karakterstatistikken ikke er lystig lesning og at de lave ferdighetene i matematikk og tysk vekker oppsikt. Dette ifølge en undersøkelse fra Norsk lektorlag.

Svake tyskkarakterer uroer næringslivet.
Med en gjennomsnittskarakter på 2,8 i Tysk I og 3,1 i Tysk II på avsluttende skriftlig eksamen, er norske elever dårligere i tysk enn i realfagene biologi, kjemi og fysikk. Det uroer norsk næringsliv.
I det samme innlegget skriver Borgen: «Enhetsskolener en helt sentral byggestein i det pluralsitiske og tolerante Norge.Det er viktig at unger i Norge går sammen til samme skole i nærmiljøet og lærer å kjenne hverandre på godt og vondt og på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer»

Enhetsskole er et skolesystem der det gis lik utdanning på ungdomstrinnet til alle elever, uavhengig av akademiske ferdigheter og bosted. Norge var et av de første land som innførte et slikt system .Senere innførte Storbritannia , Sverige ,Finland og Irland  den samme skolen.1960- og 1970-årene.

Den enhetsskoletanken som har vært drivkraft bak skoleutviklingen på 1900-tallet både i Europa og i USA har et noe  annet preg enn i Norge. En hovedsak har vært ønsket om at alle skal ha samme sjanse til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.
Motsetningen til enhetsskolen er skoler som prioriterer kvalitet framfor at alle skal være like. Kritikere mener at enhetstankegangen går på bekostning av faglig kvalitet. Innføringen av enhetsskoler har ført til større interesse for privatskoler, hvor kvalitet vektlegges foran målet om at alle skal være like.
I lørdagens nummer av Dagens Næringsliv får da også Marianne Borgen tilsvar fra poltisk redaktør i avisen Sofie Mathiassen.
Sofie Mathiassen er lei av snakket om at enhetsskolen skal sikre mangfold. Dersom alle skoler skal være like blir de like. Enhet eller» like «er egentlig det motsatte av  mangfold.

Det er her ideologiske skillelinjer tegnes opp. Det er ikke et mål at mennesker skal utvikles til å bli like. Skolen og foreldrene  sammen former barna . Arbeidsplasser, bedrifter og skoler skal ikke og er heller ikke  like.

Alle elever skal ha like muligheter. Men at barna skal formes til å bli  like mennesker, det er ikke et politisk mål, ikke for meg og mange andre.
Det er nettopp denne likhetstanken,presse inn i sjablong ,en ferdig form , som gjør at jeg aldri vil kunne stemme på et sosialistiskparti. Dette er egentlig  signaler fra De Rødgrønne om at de  egentlig ønsker et A4 samfunn. Jeg er i mot at mennsker skal være like. Jeg tror ikke på likhet , men respekt og  forståelse mellom mennesker. Jeg tror også på kunnskap om ulikhetene.
SV´s ordførerkandidat Marianne Borgens venner i Ap og SP snakker så fagert om verdier i skolen, enhetsskolen, likhet , mangfold og flerkulturelle miljøer. Men det henger ikke sammen på en måte. Kravene og ønskene som stilles kan ikke oppfylles uten en kombinasjon av offentlig og privatdrevet skole.

Skoler som St.Sunniva er nettopp skolen i det pluralistiske og tollerante Norge.
60% av elevene har en forelder fra et annet land og 40 ulike nasjonaliteter er representert. Som kjent er St.Sunniva en privatskole.
Statsministeren i Norge Jens Stoltenberg skal ha hatt problemer med å lese i starten, hva gjorde forldrene annet enn å sende ham til Rudolf Steiner Skolen , også her en privatskole.

Tidligere i år så vi også Aktahar Chaudhry fra hennes eget Sosilistisk Venstreparti som også bryter helt med verdiene som de rødgrønne parteiene har.
Det nærmiljøet som Marianne Borgen skriver så varmt om er helt uvesentlig for stortingets visepresident og SV representant Aktahar Chaudhry .
Han sender sin sønn til Tåsen for å gå på skole, men bor selv på Furuset. Det skal med andre ord være en regel for ham og  en annen for meg.
Hvor ble det av likheten ? Er dette SV politikk? En regel for meg som vanlig Oslo borger og en annen for SV representanter på Stortinget?
Verdiene til SV og de Rødgrønne er ikke verdt mye. Det blir med prat.

Det er bra at skolebyråd og Høyremannen Torger Ødegaard tuller med enhetsskolen. Selv om Marianne Borgen mener noe annet. Hvis en heller  bruker begrepet prøve ut nye ting, så er jeg som forelder til en 9 åring glad for dette. Hvis ingen prøver ut ting i skolen vil vi ikke kunne vite hva som fungerer best.

Dansk sogneprest omfavner Anders Behring Breiviks synspunkter

Denne bloggen handler om å ytre seg til rett tidspunkt, noe den danske soknepresten Sørine Gotfredsen fra København neppe kan ha reflektert mye over.

Sogneprest Sørine Godtfersen er enig med en del av Anders Behring Breiviks synspunkter

Jeg har et avslappet forhold til religion og religion i Norge er heldigvis ikke hva det var for omlag 1000 år siden. De færreste vil ha religionen slik Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest.

Det er flere utenlandske analyser i utenlandsk presse av Anders Behring Breivik og hans udåd den 22.juli. Franske, danske og amerikanske mange av analysene er ikke ens med den norske oppfatningen. Noe som faller enkelte nordmenn tungt.

Den danske soknepresten Sørine Gotfredsen har vakt voldsom oppmerksomhet i Danmark ved å omfavne deler av Anders Behring Breiviks syn. I et oppslag i gårsdagens avis av Vårt Land refereres det til en kronikk som var i trykket i den danske avisen Berlingske sist fredag.

 

Sørine Gotfredsen skriver blant annet om muslimer og kristne:

Kan ikke sameksistere.
Hun mener at korstogene på 1100-tallet, krigene mellom Det osmanske rike og Vest Europa og konflikten på Vestbredden er historiske vitnesbyrd om at kristne og muslimer ikke kan leve fredelig sammen.
Det oppstår enorme problemer når kristent og muslimsk menneskesyn og samfunnstenkning skal sameksistere, skriver Gotfredsen.”

– Vi vet godt hvorfor Breivik hater.
Han hater i protest mot forvandlingen av det norske og vesteuropeiske samfunn, han er blitt desperat og er neppe helt mentalt frisk, men hans motiver står lysende igjen, skriver den danske soknepresten Sørine Gotfredsen.

-Hjertegripende naivt.
Gotfredsen syns det er sjokkerende å høre at folk spør seg hvor Breivik fikk hatet til å utføre massakren på Utøya og i Oslo, og mener at spørsmålet er «hjertegribende naivt».
Et flertall i Norge vil ha begrenset innvandringen. Dansk politikk har i ti år bygget på et folkelig ønske om samme oppbremsing, og i både England, Frankrike og Tyskland vakler man i troen på det multikulturelle samfunn, hevder hun.

Turbulensen førte til at bare i går var det 1900 svar på kronikken, de fleste illsinte.
Uroen rundt kronikken har ført til at Sørine Gotfredsen innrømmer i ettertid at det var galt tidspunkt å publisere denne kronikken på.

Mildere toner fra norsk prest.
Sogneprest Ole Tommelstad derimot i Manglerud menighet i Oslo var sist søndag mer opptatt av samhold og toleranse i sin søndagspreken. Fjernt fra brannfakkelen som den danske soknepresten Sørine Gotfredsen i Jesuskirken i København skrev.
Sogneprest Ole Tommelstad fortalte samtidig om at han var nødt til å besøke en familie i vår bydel sammen med politiet for å meddele det triste budskap om datter som ble drept på Utøya.

Sammenheng mellom ord og mord?
Å påstå slikt i disse dager er ikke i pakt med den tonen statsministeren har satt for debatten. Da Petter Nome koblet Fremskrittspartiet og terroren i Oslo og på Utøya noe som ledet til at han derfor satt på plass av Jonas Gahr Støre, som mente det var upassende. Det hele endte da også med at Nome beklaget og sa at han i hvert fall ikke burde sagt noe slikt nå.
Vi diskuterer ytringer vi skal ha en dempet og verdig debatt. Etter hvert som den politiske debatten blir normalisert, er det kanskje viktigere å spørre seg om det virkelig er slik at hatefulle ytringer – faktisk leder til mord. Fra en avis så jeg: Kan ord bli til mord? Eller er det tvert om er slik at vide grenser for ytringer leder til at færre tyr til vold, fordi de får «tømt seg» verbalt?
Jeg vet ikke sikkert, jeg har ikke funnet noe som kan bekrefte at ord leder til mord.

Om Sørine Gotfredsen:
*Dansk sogneprest, journalist, forfatter og samfunnsdebattant, som ved flere anledninger har uttalt seg kritisk om islam.
*Utdannet journalist ved Danmarks Journalisthøjskole i 1993 og teolog ved Københavns Universitet i 2004.
*Arbeidet i den sosialdemokratiske avisen Aktuelt og tabloidavisen Ekstra Bladet, og fra 2002 har hun skrevet jevnlig for Kristeligt Dagblad.
*Hun har skrevet flere romaner, bl.a. Marias stjerner (1989) og Regine – en fortælling om Søren Kierkegaards forlovede (2005).
*Siden 2009 har Gotfredsen vært sogneprest i Jesuskirken i Valby, utenfor København.

Treholt var ikke den eneste overløper fra Arbeiderpartiet

Det er en artikkel i dagens Dagblad papirutgave skrevet av Astrid Meland.Den omhandler en bok som ble stoppet av Arbeiderpartiet i Norge.Selv om Thorvald Stoltenberg benekter han skal ha vært involvert i dette så sier artiklen at han og UD var tungt inne i arbeide med å stoppe boken i 2001.

Boken skal ha gjengitt en del navn en fra UD og andre fra Arbeiderpartiet.Artiklen som går over flere sider gjengir ikke navn på disse, men det er snakk om UD ansatte og person som sitter i komiteer i Arbeiderpartiet.Det ene av navnene dukker også opp i STASI arkivene.
Boka som er skrevet ferdig ,ble skrevet av KGB-avhopperen Vasilij Miktrokin og den britiske historikeren Christopher Andrew.Andrew som fortsatt jobber ned temaet vil ikke si noe om boken, det har ikke lykkes Dagbladet å få tak i historikeren Mitrokhin som døde i 2004.
Det som står i boka er greit for britiske interesser.Men av hensyn til lojalitet overfor NATO allierte ble boka stoppet etter at norske myndigheter fikk se innholdet.
Boka som ble stoppet sjokkerte Arbeiderpartiet og det er snakk om en liste med folk som jobbet mot Russland og Sovjetunionen.
TREHOLDT EN SLAGS MESSIAS SOM LIKTE SMIGER
Boka som ble stoppet innholder ganske drepende karaktrestikker av norges største spion Arne Treholt.Mikrothin arkivet kan fortelle at Treholt måtte smigres.I følge Mikrothin arkivet var Treholt en person med så stort ego at han hadde forstått noe med den kalde krigen som andre ikke hadde forstått. Treholt så på seg selv som en slags Messias.Alle hans føringsoffiserer fikk beskjed om at han skulle smigres.De skulle si»at det var det klokeste de hadde hørt».
Om Arne Treholt sa Vasilij Mitrokhin : Først solgte han landet sitt,ikke for sølvmynter,men fordi han ville vise at han var smartere enn alle.Senere kom Arne Treholt tilbake og ville ha sølvmyntene.

I følge Dagblad kilden Stein Vale,jurist,statsadvokat og forfatter.Var nok mye av motivasjonen opplevelsen av å være en del av det store internasjonal politiske spillet.
Stein Vale skrev boken «Teppefall»

Norge er det eneste land i verden der misunnelsen er sterkere enn seksualdriften.

Misunnelse er noe av det styggeste som er. Misunnelse kan minne om vulgær forakt for rikfolk.

Få mennesker har styrke nok til å kunne prise en venns fremgang – uten misunnelse.

Misunnelse er en følelse. Den gjør seg merkbar ved at en ikke unner et annet menneske egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler, og kan bli utløst ved at en person sammenligner seg selv med et annet menneske.

Misunnelse har ikke nødvendigvis med ting å gjøre; det sentrale er fornemmelsen av at den andre er i en bedre situasjon enn man selv er. Misunnelse kan betraktes som det motsatte av velvilje.

I den katolske tradisjonen er misunnelse (invidia) en av «de syv dødssynder» og betraktes som en synd, fordi den misunnelige overser sine egne gaver og streber etter den andres tilstand i stedet for å arbeide på sin egen åndelige forbedring.

Misunnelse kan i en del situasjoner forveksles med griskhet, en annen dødssynd, og også med sjalusi.

Misunnelse kan være en drivkraft i mange menneskelige forhold, både privat og politisk.

Misunnelse fremstår muligens som et instinkt,en del av barnelærdom,eller som en del av oppdragelsen en har med seg fra hjemmet.

Det er vanskelig selv for en vanlig lønnsmottager å forstå kritikken og misunnelsen som er rettet mot rike mennesker .Det virker noe som om det et medfødt hos mange nordmenn.Misunnelsen som vi har arvet er fundert i menneskelige mekanismer og en særegen definisjon om hva som er rettferdig og hva som ikke er rettferdig.

Uten at jeg har nøyaktig oversikt over hva Stein Erik Hagens selskaper har gitt til fellesskapet synes Arbeiderpartiets Statsminister Jens Stoltenberg utsagn urimelig og fylt med den sedvanlige misunnelsen som har vært typisk for den ideologiske ballast som Arbeiderpartiet har representert gjennom mange år.

For enkelte er det til og med vanskelig å akseptere at produksjonsmidler er privat eiet.

Det er allikevel vanskelig for meg å forstå at noen ikke skal betale skatt til felleskapet som en plikter å gjøre. Det gjør nok Hagens, Sveaas og Christian Ringnes selskaper. Men det er tydelig ikke nok for Statsminister Jens Stoltenberg og hans partikamerater i Arbeiderpartiet.

På den annen side hvis en betaler 90% skatt er det surt og kanskje relativt lite igjen. På min lønn ville det være en katastrofe , men tjener en 1000 000 i måneden blir det en del å leve for naturligvis.

Enkelte flytter derfor forretninger til Kypros eller f.eks Sveits for å unngå skatt. Abba og The Rolling Stones er eksempler hvor skatten ble for høy. The Rolling Sones stakk til Frankrike på 70 tallet og skulle etter sigende ha gått konkurs den gangen.

Å være rik i Norge fører ofte til misunnelse. Det er ofte velstående, dyktig kreative grundere som får pepper for sin oppnådde posisjon eller rikdom.

Det er litt spesiellt å følge debatten rundt Christian Sveaas og Stein Erik Hagen. Christian Sveaas skrev en kronikk i Aftenposten hvor et av hovedpoengene var Ikkemobbkameratenmin. Kameraten refereres til er Stein Erik Hagen.

Gjennom hardt arbeid og kløkt har Hagen bygd opp en av landets største matvarekjeder. Pengene han tjente på det, har han senere investert i Orkla, en av Norges viktigste industribedrifter, der han er hovedeier og styreleder. Stein Erik Hagen er samfunnsinteressert. Han gir hvert år store summer til veldedige formål og til forskning. Og han deltar i samfunnsdebatten med liv og lyst, slik gode samfunnsborgere bør. Man kan være saklig enig eller uenig med ham, men det er hans positive engasjement som er verdt å merke seg.

Hvis en blar igjennom Dagsavisen; regjerings og Arbeiderparti organ, forstår jeg at Stein Erik Hagen blir skuffet og ganske sår.

Det er greit med ytringer,men med karaktrestikker som : «Størknet svette på Pizzan»,»Pizza som Hagen er blitt rik på», «Hagens beskyldes for sutring»,Arbeiderpartiets tidligere nestleder Thorbjørn Berntsen bruker «Jøye meg « «Grandiosabaronen» flere ganger og siterer Berthold Brecht til og med.

Thorbjørn Berntsen,tidligere nestleder i Arbeiderpartiet ser tilsynelatende ikke noe problem med støtten fra LO til Arbeiderpartiet. Artikkelen er datert 29.6 Dagsavisen.Det er flere artikler som er rett og slett dritt slenging og ikke særlig verdig skrivning.

Frittfremformobbingavrikemennesker?

Som takk er Hagen blitt sjikanert av en samlet venstreside med statsministeren i spissen, og av mange medier. Hagen snakker bare tull, skriver Dagsavisen videre. Er det virkelig fritt frem for et riksdekkende medium å trakassere en privatperson for hans politiske sympatier og meninger? Er det greit å mobbe et menneske fordi det er formuende? Spørsmålet redaktør Knut Olav Åmås nylig stilte i Aftenposten , er betimelig: Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

DetseruttilatdetbliretpositivtvedtakiforååpneenkvinnekulturparkpåEkeberg.

Litt «lommerusk»

Knut Olav Amås i Aftenposten skriver: La debatten de to neste månedene bli preget av saklig kritikk. «Ikke som den fra Kari Jaquesson, som karakteriserer de 300 millioner kroner Ringnes vil gi til prosjektet som «lommerusk, billig husleie for å drive lukrative forretninger midt i paradiset» (Dagbladet 22.5.).

Gaven fra Christian Ringnes er ikke til å tro egentlig: 300 millioner, inkludert 100 til vedlikehold, er «lommerusk»?

Sammen med en kjendisallianse – Abid Q. Raja, Kari Gjærum, Silje Nergaard og Dorthe Skappel – skriver Jaquesson i Aftenposten 19.5. at skulptur- og kulturminneområdet vil bli en «underholdningspark» med «lys, farger og show» og «nakne kvinnekropper i stein og metall». Erdettekunstforaktellerbarevulgærforaktforrikfolk?

I samme divisjon av nedlatenheter spiller Anders Heger. I Aftenposten 9.6. snakker han om å «gi fra seg et av indre Oslos siste stykker ren natur til en tilfeldig millionær» og at parken «speiler et teit kvinne- og kunstsyn». Heger anklager også Christian Ringnes for «dårlig smak». Er hensikten å skremme folk som har mer enn de trenger, fra å gi noe tilbake til samfunnet?

Vil noen lenger gidde å gi noe til fellesskapet når responsen er utskjelling og latterliggjøring?

Pressen og spesielt kretser rundt regjeringen med statsministeren i spissen har tatt for seg Stein Erik Hagen og hans familie og bedt familien yte mer til fellesskapet. Dette har gjort Stein Erik Hagen sår og fornærmet.

Stein Erik Hagen gir klare meldinger til media om hva han mener.Han angriper konstelasjonen Arbeiderpartiet og LO. Jeg kan nok være enig med ham om det meste han sier. Det kan godt være at Stein Erik Hagen er tilfreds med med og omgås de kongelige og statsministeren. Hagen må derfor tåle å være i rampelyset, men han har min forståelse hvis kan føler seg mobbet og trakasert av Statsminister Jens Stolenberg,Arbeiderparti medlemmer og deler av pressen.

En av grunnene til at jeg ikke er sosialist er at menneskets spesielle egenskaper eller talenter ikke blir prioritert i sosialistenes løsninger i skole etc. Det blir en konflikt mellom fellesskaps tanker og individbaserte ideér.