Arkiv

Archive for the ‘Chengdu’ Category

Fotbinding er tradisjon utført på Kinesiske kvinner i 1000 år

8. februar 2012 3 kommentarer

Kvinnene i bloggen er alle kinesiske kvinner av i dag. Kvinne historie i Kina er et langt og brogete kapittel. Fotbinding er heldigvis et tilbakelagt stadium. Boken Ville Svaner av Jung Chang er et eksempel på kvinne historie og det kinesiske kvinner har vært utsatt for. Det er en gripende og svært vellykket saga om en families liv og skjebne, men samtidig så mye mer. Gjennom sin egen, sin mors og sin mormors historie speiler forfatteren alle de dramatiske omveltningene Kina har opplevd i vårt århundre. Bildene er tatt i Sichuan provinsen september og oktober i år . Sichuan er kjent for krydder og sterk mat. Kvinnene i Sichuan er de ordentlige Spice Girls og langt fra de bleke engelske jentene som er mer kjent for bilder i motemagasiner enn kunstneriske kvaliteter. Kvinnene i Sichuan har ange bein og er spreke som fjell gjeter.

lily feet

Eksempel på fotbinding av kvinneføtter ikke veldig erotisk

Fotbinding eller fotsnøring var en sedvane utført på jenter og kvinner i Kina i omtrent ett tusen år, siden begynnelsen av 900-tallet til tidlig på 1900-tallet. Føtter som var blitt slik bundet og dermed fått det ønskede utseende, ble gjerne kalt lotusføtter eller liljeføtter.

Skikken ble begrunnet med at små føtter på en kvinne var noe særdeles vakkert og attraktivt (noen mener at kinesiske menn ble oppdratt til å betrakte dem som noe erotisk), med den følge at kinesiske folk flest, også fattigfolk som ellers ikke hadde anledning til å følge moter i ett og alt, selv passet på at fotbinding fant sted.

Små føtter var et kinesisk feminint skjønnhetsideal også før 900-tallet. Den tidligste versjonen av det internasjonale eventyret Askepott, stammer fra 860 f.Kr. Den presenteres i «Blandete smuler» fra Youyang av Tuan Ch’eng-Shih, en bok som dateres til Tangdynastiet.

Kinesisk fotbinding ble foretatt på seks år gamle jenter (eller yngre). Føttene ble bundet inn i stramme bandasjer slik at de ikke kunne vokse og utvikle seg på naturlig vis. De ville i steden for brekke og bli svært deformert, og ikke vokse særlig mye mer. Etterhvert som hun nærmet seg voksenalder ville føttene forbli små og utsatt for infeksjon, lammelse og muskelatrofi.

Vanvittige skomoter i Kina

Hvis vestlige kvinner påpeker urettferdigheten i behandlingen av medsøstre, kan det kalles kulturimperialisme.

Kristne misjonærer, ikke minst kvinner tilknyttet misjonen, gikk imot skikken. For utlendinger, kinesiske nasjonalister og feminister av forskjellige avskygninger ble fotbindingen sett på som et utslag av det som var bakut og skammelig i datidens Kina.

Det var ikke før enkekeiserinne Cixi forbød skikken ved dekret i 1902 at den fikk sitt offisielle dødsstøt under Qingdynastiet. Viktige pådrivere for forbudet var The Natural FootSociety, stiftet i 1895 av britiske Alicia Little og et titalls andre britiske kvinner som bodde i Kina, og et eget antifotsnøringsselskap som kinesiske kvinner opprettet etter å ha blitt inspirert av Alicia Littles folkemøter.

Republikken Kina forbød også fotbinding, i 1911. Men det forekom likevel endel til godt inn i 1930-årene. En rekke kampanjer ble satt i gang mot forbinding, særlig fra 1870-årene av. Noen av disse kampanjene, som den ledet av general Yan Xishan, kunne være nokså taktløse i forhold til de kvinner som hadde gjennomgått denne irreversible prosedyren.

Etter at Folkerepublikken Kina ble grunnlagt i 1949 ble skikken igjen strengt forbudt, under henvisning til kvinners likeverd men også for å få utnyttet kvinnelig arbeidskraft «i byggingen av sosialismen». Arbeidet mot skikken gikk videre; blant de kommunistiske aktivister mot fotbinding må nevnes Deng Yingchao (som var hustru til landets senere nasjonale leder, Deng Xiaoping).

Den siste fabrikk som fremstilte sko for bundne føtter ble nedlagt i 1988. Men det lever enda (2007) noen eldre kvinner i Kina som har snørte føtter.

Fotbinding er blitt ytterst sjeldent, om ikke utryddet, i Kina. Det er straffbart på samme måte  som barnemishandling.

Ung dame med føttene på plass i Dujianyan - Kina

Syv kroner for en tur med disse to ? i Dujiangyan - Kina

En babe med fottøy av siste mote i Dujianyan i Kina

To bærende med lunsj i Dujiangyan i Kina

Ung kinesisk pike av i dag med føttene helt i orden i Sichuan , Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

Mor og datter på Scooter i Dujiangyan Kina

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Unge kinesiske piker i en park i Chengdu -Kina

Muslimske kvinner i Chengdu

Kilde WikiPedia

Flott uniform på billetøren på Dujiangyan jernbanestasjon i Sichuan provnsen

Med buksa nede for brun-Hilda og Eva fra Securitas.



Securitas på Schipol et gufs fra gamle dager.

Securitas Logo De tre røde prikkene i logoen skal stå for Integritet, vaktsomhet og hjelpsomhet.

Hilda og Eva fra Securitas ville ha orden på rekkene på Schipol flyplass.

Dette er en klage på Securitas som har vakthold på Schipold flyplass i Nederland. Ikke sikkert at dette er så relevant for Securitas i Norge, men allikevel. Det jeg etterlyser er ordentlig behandling av flypassasjerer. Jeg er litt følsom mot å bli skreket til. Jeg vil anbefale Securitas et kurs i ikkevoldelig kommunikasjon også kalt IVK!

Vi småløper fra gate E1 til F07 på Schipol flyplass i Nederland. 18 minutter gange sier skiltene på flyplassen at det tar å nå avgangsområdet for vår flight til Chengdu i Kina.

Securitas på Schipol et gufs fra fortiden med Eva & Hilda i brun uniform.

Vi måtte stille som perler på en snor foran Hilda og Eva fra Securitas. Jeg tror passasjerene fremstod som en saueflokk for Hilda og Eva . Vi stiler ikke opp riktig og blod- og stemmetrykket øker på Eva og Brun-Hilda. Ikke mye please her i gården. Eva & Brun-Hildas stemmer skled over fra fistel til brøling : staan in een rechte lijn ! tror jeg meldingen var.

Passasjerene rundt meg, asiater og europere , hadde ikke all verdens erfaring med nederlandsk. Passasejerne ble stilleog så ned i gulvet og på hverandre i taushet og fortsatte og fomle til ” on line” kom fra den rødmussede Hilda i brun Securitas uniform.

Da det endelig var vår tur til å bli kontrollert viste det seg at vi ikke hadde lagt boarding kortet riktig vei i passene. Eva fra Securitas klarte ikke å sjekke hele tre pass mot tre boarding kort selv så jeg måtte ut av køen for å sortere mine tre pass og boarding kort igjen . En Boeing 747-400 tar mer enn tre hundre passasjerer , det var absoluut nødvendig å stille helt bakerst igjen for oss på vei til Kina.

Securitas uniform

Ja ting tar tid med slike arbeidsoppgaver som å holde orden i rekkene , sortere pass og ombordstigningskort, det krever sin dame det.

Vi kunne ikke fortsatt ikke gå om bord . Sikkerhetskontroll nummer to ledet til bukse fall, nesten.

Beltet måtte av ,buksen gled ned, et stykke. Jeg stod med armene i været i noe som minnet meg om en Science Fiction dusj og vibrasjoner som vibrerte over hele kroppen for å kontrollere om jeg som skjulte noe i kroppen. Noe var det under armene og et par menn ved navn Ali fra Securitas sjekket arm hulene mine med lynets hastighet.

Se video over

Endelig ombord i Boeing 747-400 til Chengdu i Kina var det ikke flere fra Securtias. Her var det lyseblå uniformer fra KLM blide og vennlige. Agenter, pushere og flyvertinner som serverer små drinker, øl og Chilensk rødvin.

English: KLM Asia Boeing 747-400 Combi departi...

Flymat har mange valører, denne var sterk med kylling og Beef Asian food selected for for me by KLM ala Sichuan. Maten på Kina ruten til KLM smaker aldeles utmerket. Pakket i rød folie med sedvanlig plast bestikk, men svært godt var det.

Securitas ble opprinnelig dannet i Sverige i 1934 og Securtias er oppkalt etter en gudinne for sikkerhet og stabilitet.

Flymat fra KLM på fight mellom Amsterdam og Chengdu i Kina

Flymat fra KLM på fight mellom Amsterdam og Chengdu i Kina

Boeing 747-400 på Schipol Amsterdam

Nasjonalisme og sensur i Kina – skaperevne og kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.


Et skritt frem og to tilbake i Kina. Kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.

Ved siste besøk i Kina var Internett og sosialemedier mindre tilgjenglig enn før.You Tube, Facebook og Twitter er sperret av det som kalles Internett politiet på folkemunne. Innflytelse fra vesten er etter alt å dømme noe myndigheten ønsker å skåne kinesere fra.

Bloggen har to deler, en som tar for seg sentrale emner, som frykt vestlig kulturpåvirkning , for det kinesiske kommunistpartiet i 2012. Den andre delen av bloggen går mer inn på nasjonalistiske strømningene i kinesisk politikk og Kina generelt som har vært sterke og som den sittende regjering nå forsterker med sin retorikk og handling mot skapende kunstnere i Kina. Det er derfor ikke overraskende det som skjer i Kina nå med president Hu Jintaos utspill om faren ved vestlig kultur.

Han skriver dette i en artikkel som trykkes i kommunistpartiets magasin denne uken:

President Hu Jintao mener vesten er fiendtlig innstilt og vil dele Kina opp og gjøre landet mer vestlig.

Hu Jintao er president i Kina og drar i gang en kampanje mot vestlig kultur

– Vi må se tydelig at de fiendtlige internasjonale kreftene øker sin strategiske innsats for å gjøre Kina mer vestlig og å dele opp landet vårt. Det ideologiske og kulturelle feltet er fokusområdet for deres langsiktige påvirkningsforsøk.

– Vi må forstå hvor seriøs og kompleks den ideologiske kampen er, alltid være oppmerksomme og varsle og ta nødvendige grep for å svare, sier presidenten.

Svaret, ifølge Hu, er å utvikle kulturprodukt som kan «dra til seg interesse fra det kinesiske publikum og samtidig møte det økende åndelige og kulturelle kravet fra folket».

Hu mener den kinesiske kulturen ikke får like stor internasjonal innflytelse som den fortjener om man ser den i forhold til statusen om Kina har i resten av verden.

Kinesiske ledere har lenge hevdet at populærkulturen fra Vesten ser ut til å utkonkurrere den kinesiske kulturen. Både Avatar og Transformers 3 har toppet kinolistene i Kina, og musikken til Lady Gaga er like populær som kinesisk musikk.

Opplevelsen skal være rolig , velordnet og i sømmelige former.

På den kinesiske versjonen av MTV er av 8 av 10 sanger kinesiske. Kinesiske popsanger er glatte og blottet for kreative ideer. Ingen” kanter” eller særheter. Rytmeskifte i sanger hører til sjeldenheter. Kritiske tekster er ikke vanlig. kunstneriske friheter som improvisasjoner eller personlig innlevelse er som oftest fraværende. Hele musikk opplevelsen skal var velordnet og rolig i sømmelige former. Har gitt bort Cat Stevens, Kinks og Mozart musikk til bekjente som tilsynelatende er glad i musikk. Yngste mann i vår kinesiske familie kaster seg begjærlig over medbrakt musikk. Men blir raskt stiv i blikket over å høre rocken fra The Kinks.

Sensuren kveler skaperevnen og stenger folket inne.

Presidenten Hu Jintao nevner ikke med et ord at mange kinesiske artister og intellektuelle er utsatt for statlig sensur som hindrer artistene i å nå sitt fulle potensial.

I Kina er skulptøren Weiwei havnet i trøbbel.

Ai Weiwei

Skulptøren laget det flotte fugleredet stadion i Beijing som Kina så stolt viste frem under sommer Olympiaden i 2008. Wei Wei ble fengslet  da han var på vei til Tyskland et par måneder i fjor, med et enormt skatte krav og definert som økonomisk kriminell som resultat.

Bloggeren Han Han om frihet.

Sist uke skrev den kinesiske bloggeren Han Han om temaet i en artikkel han kalte «Om Frihet».

  • Restriksjonene rundt kulturell aktivitet gjør det umulig for Kina å ha innflytelse på litteratur og film på en global basis, eller for oss å holde våre hoder høyt, skrev han.

Det ser ikke ut til å bedre seg for Han Han og hans likesinnede. Presidentens artikkel indikerer at dette vil bli et viktig tema for kinesiske ledere i 2012.

Vi må ikke glemme Liu Xiaobosom fikk Nobels fredspris 2010 fortsatt er fengslet. Det som skjer i Kina er opprivende og uforståelig for oss som bor i et rettssamfunn.

Liu Xiaobo ennå en kunstner som er fengslet i Kina

Kina bryter sin egen grunnlov artikkel 35.

I Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at «Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.» I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.

Tibet saken handler om et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet.

Ved første øyekast ser Kinas aksjon for å slå ned det tibetanske opprøret ut som den gamle historien: Et diktatur undertrykker sitt folk. Og selvsagt er det en del av virkeligheten – slik det ofte er i Kina.
Men i Tibet saken er ikke kommunistregimet på kant med folket. Det store flertallet kinesere har liten sympati for tibetanernes sak. I den utstrekning vi kan bedømme folkemeningen i Kina og blant kinesere i utlendighet, er vanlige kinesere snarere kritiske til regjeringen i Beijing fordi den behandler tibetanerne for mildt.

Tibetanere på gaten i Chengdu ofre for Kinesisk nasjonalistisk politikk, foto Jon Arne Foss

Den virkelige kampen står her mellom et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet som forsøker å sikre sine rettigheter.

4.mai bevegelsen en reaksjon mot Japan.

Nasjonalisme og skepsis til utlendinger er ikke nytt i Kina. Så langt tilbake som 1919 lenge før Mao tok makten i Kina i 1949, eksisterte noe som het 4. mai bevegelsen.

I utgangspunktet var det reaksjon og boikott av japanske varer. Selve demonstrasjonene den 4. mai utsprang ikke av noen spontan misnøye i folkemassene, men var metodisk planlagte av aktivister, blant annet tilknyttet Peking universitetet.

4. mai-bevegelsen signaliserte trolig begynnelsen på den kinesiske nasjonalismen. Det var første gang mennesker fra forskjellige samfunnslag og -klasser gikk sammen om å uttrykke sin motstand mot fremmed aggresjon. I de påfølgende tiår fortsatte denne bevegelsen å kjempe for å fjerne alle urettferdige avtaler.

4. mai-bevegelsen fungerte også som en intellektuell revolusjon i Kina. Noen intellektuelle ble interessert i vestlig tenkning som hjelp for å stå i mot fremmed imperialisme, andre som var svært skuffet over fredsavtalen fra Paris begynte å se på marxistisk teori som et alternativ for å løse Kinas problemer. Det var i denne perioden at kommunismen ble studert seriøst av noen kinesiske intellektuelle.

Kina vilt og vakkert, men utlendinger i blokka vil vi ikke ha.

Å besøke Kina er spennende og inntrykkene er ville og vakre.

Moro å bli tatt bilde av med en vestlig person

Det generelle er at en blir mottatt med åpne armer og gjestfrihet. Vanlig er at folk en møter tilfeldig stopper deg på gaten og vil bli fotografert med deg.

Jeg har hatt gleden av å bo privat ved mine besøk i Kina. En kommer et steg nærmere befolkningen på denne måten enn som turist. Det en finner er skepsis til utlendinger i hovedsak hos de som er født rundt 40-tallet og vokste opp i tiden.

Ved første besøk i 2004 fikk våre verter anonymt brev i posten at de ikke likt at det bodde utlendinger i blokken.

Ved andre besøk i 2007i Kina i en annen by bodde vi en tid på hotell for en av de vi opprinnelig skulle bo hos ikke ville ha utlendinger boende. Etter en del om og men flyttet vi omsider inn privat.

Kinesisk nasjonalisme har oppsving

Vi kunne allikevel ikke gå ut av leiligheten vi bodde i sammen med våre verter siden naboene kunne se at det var utlendinger i området.

Ved siste besøk høsten 2011 merket vi motsetningene igjen.

På den ene siden ble vi behandlet høflig, gjestfritt og skikkelig. Men på den annen side uteblir ikke reaksjonene på utlendinger heller ikke denne gang.

Med utvidet tolkehjelp spurte jeg en lærer ektepar hvorfor skepsisen mot utlendinger og vennlighet og gjestfrihet nærmest vandrer hånd i hånd?

Svaret jeg fikk var at denne skepsisen mot utlendinger vanligvis kommer fra Kinas eldre 60-70 åringer. Med andre ord de som vokste opp i tiden Mao kom til makten. Ved nærmere ettertanke stemmer dette bra med de erfaringene vi gjorde.

Konversasjon  med en kineser.

Jeg konverserer med en kineser om hvor spennende det er for meg å få kjøre med lyntog i over 200 kilometer i timen, mellom byene Chengdu og Dujianyan i Sichuan provinsen. Det har jeg aldri gjort før og lar en skinne i gjennom at jeg er imponert. (Selv om det er kjent at mye av teknologien bak disse togene er fra Europa.)

Kinesisk produsert tog i Dujianyan, Kina foto Jon Arne Foss

Svaret er med lysende blikk: jo togene kan gå ennå fortere, 500 kilometer i timen!

Presidenten Hu Jintao holder samtidig sin tale på Kinas nasjonaldag 1.oktober. Talen er regissert og klippet inn med Vangelis musikk og en kinesisk rakettoppskytning samme dag.

Mindre moro for kinesere

Kinesere hadde 126 underholdningsprogrammer i uken. Nå er det skåret ned til 38 underholdningsprogrammer i.Kuttenekommeretteratdenstatligeadministrasjonenforradio,filmogfjernsyns gaordreommindremoro,trådteikraftvedårsskiftet.

Satellittkanaler i Kina skal nå kringkaste programmer som fremmer tradisjonelle dyder og sosialistiske kjerneverdier sier den statlige administrasjonen for radio, film og fjernsynsprogrammer.

Kilde : Aftenposten og Wikipedia.

FOLKEMASSER OG LOGISTIKK I KINA


Grunnet en befolkning på over 1,3 milliarder mennesker og en estimert vekstrate på 0,57% er Kinas regjering bekymret over og oppmerksom på sin befolkningsvekst. Regjeringens mål er å stabilisere befolkningen og befolkningsveksten så tidlig som mulig i det 21. århundre, men mange nåværende prognoser estimerer en befolkning på mellom 1,4 og 1,6 milliarder i 2025. Kinas familieminister har uttalt at Kina vil fortsette ettbarnpolitikken i alle fall fram til 2018.

Med slike folkemasser og forutsetninger skal det ikke så mye til for å skjønne behovet for god logistikk. Flere av bildene på denne bloggen er fra Chengdu som er en by med 7 millioner innbyggere i sentrum og 15 millioner i regionen rundt. På meg virker det som Kinesere ikke har problemer med folkemengder , de går med lydige «museskritt» om nødvendig. Det er ikke bare å hoppe på toget på 20 minutters varsel. På billetten var det stemplet oppmøte 2 timer før avgang. Noe som ikke ble fulgt særlig nøye.

Plassen foran jernbanestasjonen i Chengdu er veldig stor og ofte var det store folkemengder samlet , på reise eller for å vente på neste tog. Det er sikkerhets kontroll på Tog og Metro i området rundt Chengdu. Gjennomlysning av bagasjen ble fortatt på hver eneste tur.

Jeg spurte meg rundt ,og ansatte på Metro nevnte sikkerhet og henviste til terror i hele verden , andre påstod skyld på tibetanere og muslimer.

Det har vært problemer i Xinjiang regionen i nord hvor 16 politimenn ble drept i 2008 at dette var terrorister er politiet i Kina overbevist om.

Departementet for offentlig sikkerhet (MPS), myndighet for innenlandske kriminelle fremgangsmåter, annonserte tidligere i år en 15 prosent nedgang i voldelig kriminalitet. Det tallet sier ikke meg så mye , men jeg glemte Iphone et sted og to kom løpende etter med med den. Generelt har jeg inntrykk av at det er lite kriminalitet i Kina. Taxi sjåfører i Shanghai og Beijing sier at politiet er på plass etter 2-3 minutter.

Bilde er tatt på perrongen i ChengduFolkemengder på Metro i Chengdu. Er ikke på noen måte etter Metron i Paris. Helt elsktronisk og trykt

Hva er på maten i Kina?


Kinesere spiser ofte etter min oppfatning.De spiser noodler og dumpling på tog , buss stasjoner eller på flyplasser. Jeg prøvde dette nå på siste tur til Kina men brant tungen ganske ofte. Jeg prøvde med på å suge luft inn og spise samtidig og så kjøle ned maten. Det ble med den vanlige slafsingen og litt mindre brent gane.

Skilpadde er delikatesse og selges i vanlige matbutikker i Kina, foto Jon Arne Foss

Etter det kinesiske rikes raske ekspansjon under Qin
og Han-dynastiene la kinesiske
 observatører raskt merke til de svært forskjellige mat vaner som var og er forskjellige deler av riket.
Disse var ofte svært lokale men kom snart til å bli systematisert. De fire vanligste klassifikasjoner, oppregnet den rekkefølge de oppstod, er:

Blekksprut lignende mat i fiskedisken

Det nord kinesiske og det sør kinesiske kjøkken, en gammel distinksjon som fremdeles er vanlig forekommende, dag hovedsakelig basert på at hvete    som er grunnføden nord mens ris er det sør, samt på en betydelig forskjell på de grønnsaker som kunne dyrkes lokalt.

Frosk til middag er ganske vanlig

De fire kjøkken, Lu (Shandong), Chuan (Sichuan), Yang  (Jiangsu) og Yue (Guangdong). dag blir ut trykkene ikke brukt på samme måtede opp fattes nå som rent provins

Variasjoner på krepsdyr selges som ferskvare på gaten i Chengdu, Kina foto Jon Arne Foss

tilknyttede mens de virkeligheten favnet større områder. Denne oppdelingen fire holdt seg imidlertid til inn Mingdynastiet, og da som begreper som dekket større områder enn de fire nevnte provinser.

De åtte kjøkken er en inndeling som oppstod under Qingdynastiet. Fra de fire skolene har man brutt ut/lagt til: Xiang (Hunan), Min (Fujian), Hui (Anhui)og Zhe (Zhejiang).

Månekake er en velsmakende snack med mye nøtter og sikker veldig sunn

De ti kjøkken. Det er de åtte før nevnte, pluss mat fra Beijing og Shanghai. Det fore kommer også at man deler inn det kinesiske kjøkken etter provinser, autonome regioner og byer på provinsnivås om forekommer dagens Kina, men dette  forvirrer mer enn det klargjør.

Mannen i bar overkropp rister nøtter på kull en velsmakende snack

Ut over disse kommer andre kategoriseringer som foreksempel palass retter, vegetariske retter (ofte med koblinger til buddhisme og daoisme) og de forskjellige kjøkken som er koblet til Kinas mange minoritets folk.

Kinesisk mat har lenge blitt spredt utenfor Kina og har prosessen ofte til passet seg etter lokale forhold. Dette gjør inndelingen av kinesisk mat etter skole retter hvor verdenden er blitt til, også  relevantselv om det nesten over alt hovedsakeliger bygd på matkultur fra Fujian eller Guangdong (Kanton). Kinesisk mat knyttes Vesten blant med hurtig mat, antagelig på grunn av wok teknikken.

Første Kina restaurant i Oslo 1963

Den første kinarestauranten i Oslo skal ha vært China House i Sofies gate 15 i Oslo året var 1963. Da den andre kinesiske restauranten ble åpnet i 1969 spurte Dagbladet om det var behov for Kina restauranter i Oslo.

Dumpling salg til lunsj i Dujiangyan Kina inneholder gjerne kjøtt og grønnsaker bakt inn i en deig

Med vanskelige navn på matrettene er det for oss vestlige grei tmed et nummer på retten ennå prøve oss på navnet. Jeg husker Peking House dukket opp Munchs gate Oslo  60-tallet. Sursøtsvinefilet var min personelige favoritti mange år. dag er det mange hundre Kina restauranter Norge bygget opp rundt det samme med nummer på rettene.

Dette er typisk Sichuan mat også kalt Firepot , i midten er det mild saus og rundt er det veldig sterk chilli kraft.Her kokes maten etter fondue prinsippet

Forfatter og humorist Are Kalvø skrev bokenVåre venner Kinesareneom Kina restauranter Norge. Are Kalvø spiste seg i gjennom Kina restauranter i 158 av Norges kommuner og er ennå ikke lei maten. Are Kalvøs favoritt mat er som for meg, fra det smaks sterke Sichuan.!

Grisetryne - ta det ikke personlig , en mange boder det selges tørket mat bilde fra Shuimo

Kinesisk mat er relativt rimelig her vesten. Kina er kinesisk mat ennå rimeligere. For en 10-er av den lokale valutaen Ryuen (kr. 9.53) er det muli gå få noodler eller ris med grønnsaker , gjerne med en saus for at det ikke skal være så tørt. For tieren er det gjerne med nødvendig drikke også.

Et lite Sichuan måltid fra KLM

Å reise til Kina med KLM kan grense til det kulinariske . Med en liten rett fra Sichuan.

Enkelte tror at maten i Kina kan være hund eller annet som ikke er akseptert i vår del av verden. Med etter hvert mange restaurant besøk i Kina i flere byer de siste 10 årene er jeg aldri tilbudt hund. Med kone fra Kina så har hun loset meg unna det verste.

Men skilpadde, frosk, snegler og annen kreps og blekksprut lignende sjømat er vanlig.

Levende krabbe med klørne bundet

Junior kunne styre sin begeistring for levende dyr som ble tilbudt i mange steder på utesteder og i innendørs matbutikker.

Snegler og Ål selges på ferskvaremarkedene Dujiangyan

Blekksprut og fisk i ferskvaredisken

Her følger en del bilder med levende og død Kinesisk mat og spising som er tatt tidligere denne måneden i Kina.

Hvem husker ikke Monty Python s I like Chinese….

Salg av mat ved jernbanestasjonen en morgen i Dujiangyan, Sichuan , foto Jon Arne Foss

Krisehåndtering på Kinesisk



Wenchuan er et fylke i Sichuan provinsen i Kina. Den12. mai 2008 , kl. 14:28:04 lokal tid var området episenter for et større jordskjelv, med en styrke 7,9.

Qingyunping sjøen på vei til Wenchuan og byen Xuankou

På vei mot Wenchuan og byen Xuankou.Wenchuan med Wolong distriktet er viktig for pandaene. Befolkningen består av hankinesere, qiangfolket og tibetanere. Wenchuan ligger 90 km. nordvestfor Chengdu i provinsen Sichuan i Kina.

Wenchuan ligger også 45 kilometer fra Dujiangyan hvor vi har slekt og venner.

Totalt er rundt 100 000 registrert døde eller savnede.

Jordskjelvet ble følt langt borte som Beijing og Shanghai, der kontorbygninger svaiet grunn av skjelvet, I Vietnams hovedstad Hanoi svaiet bygninger. Hvis en tenker seg avstanden her er det nesten 3 timer med fly til Shanghai fra Chengdu. Det er om trent samme flytiden fra Gardermoen ti lAthen. Bare proporsjoner størrelser og avstander er plass.

Den nærmeste million by en ved skjelvets episentre er Chengdu, men det ligger en rekke mindre byer enda nærmere.

Xuankou ungdomsskole står slik det ble etter jorskjelvet i mai 2008.Klokka i midten av bilde er en skulptur av tidspunktetKlokka stoppet 14:28

Den

Klokka stoppet 14:28

5.oktober denne måneden var vi besøk i Wenchuan og byen Xuankou ved senteret for jordskjelvet. Byen er bygget opp igjen, men Xuankou ungdomskole er gjort om til museum. Myndigheten har også valgt å la noe av byen ellers bli slik det var før 12. mai 2008.

Det legges fremdeles ned blomster på minnesmerket mer enn tre år etter jordskjelvet

En av guidene på museet bærer bunad fra Qiangfolket

Med vår egen 22. juli tragedie i tankene var det interessant å se hva kineserne gjorde med sorg og minner. Kineserne la ned blomster og lagde et museum. Vi nordmenn la også ned blomster i Oslo og skal sette opp en minnestein ved Utøya, hvis jeg har fått med meg detaljer.

Ødelagt bebyggelse i Xuankou ungdomsskole og det som er igjen av denXuankou ungdomsskole og det som er igjen.Bygget til venstre sank 1 etage ned i bakken

Betongpilarer støtter opp om den ødelagte bygningen

Museet i Xuankou var godt besøkt

Bildene er fra byen Xuankou og tatt av Jon Arne Foss.

PANDA, bjørnekatten som er «uovervinnelig og like sterk som en tiger» og verdt å verne om.


Denne Panda statuen er ved inngangspartiet til Panda senteret nær Chengdu i Kina , foto Jon Arne Foss

Det er noe med pandaen som er fascinerende. Ved besøket kommenterte sønnen min: det er noe menneskelig over dyrene. På en måte er det som et digert kosedyr. Det er som et 150 kroners kosedyr fra IKEA som med ett blir til virkelighet.

Med en drektighetsti som varierer fra 97-181 dager  blir det en utfordring å avle pandaer.

Pandaer i Chengdu foto Jon Arne Foss

Når en ser dyret i levende live virker det lekende og avslappet.

Det er fire år siden vi besøkte Wolong-leiren for Pandaer. Etter jordskjelvet i 2008 eksisterer dessverre ikke Wolong lenger. De fleste dyrene ble reddet og flyttet til Panda leiren i Chengdu. Vi måtte derfor besøke Pandaleiren i Chengdu for å se dyrene.

Chengdu Panda Breeding and Research Center ligger 10 kilometer utenfor Chengdu, det koster 100-150 kroner å reise ditt med taxi. Men det lønner seg å avtale prisen på forhånd før en setter seg i drosjen. Utlegget er uansett verdt pengene i flere fold.

Panda (Ailuropoda melanoleuca, DAVID, 1869) kalles også pandabjørn og kjempepanda og er en bjørn som utelukkende lever i Kina, der den er totalfredet og av mange regnes som en nasjonalhelligdom. Pandaen er også et viktig symbol for naturvernere verden rundt, og inngår som sådan i logoen til WorldwideFundforNature. Dyret er blitt gitt mange navn opp gjennom kinesisk historie; i dag er 大熊貓 (Dà xióngmāo, «Stor bjørnekatt») det vanligste kinesiske navnet. Det vitenskapelige navnet Ailuropoda melanoleuca betyr sort og hvit kattefotdyr og henleder til de kattelignende labbene denne bjørnen har.

Panda i bur venter på å bli lekte med til 1000 kroner timen, legg merke til katte potene, foto Jon Arne Foss

Habitat og geografisk spredning

Pandabjørn finnes utelukkende der det vokser tett bambusskog, i høyder mellom 1 200-3 400 moh. Disse fjellskogene kalles gjerne tåkeskoger og ligger i det sentrale Kina, i et område som omfatter omkring 29 500 km2 og der deler av provinsene Sichuan, Gansu og Shaanxi inngår. Selve habitatet der pandaen lever begrenser seg imidlertid til ca. 5 900 km2 og er delt opp i omkring 20 isolerte soner, som sterkt begrenser pandaens muligheter. Disse områdene har blitt stadig redusert, som følge av avskoging, beiting og oppdyrking[2]. Kinesiske myndigheter har imidlertid gjort flere drastiske tiltak for å redde pandaen i sitt naturlige miljø.

Evolusjon og systematikk

Alle rovpattedyr nedstammer fra såkalte miacider, en gruppe rovpattedyrlignende pattedyr som oppsto for omkring 48 millioner år siden. Forskerne mener at kjempepandaen er den eldste av våre nålevende bjørnearter og kan ha oppstått for omkring 18-22 millioner år siden, trolig fra en for lengst utdødd primitiv pandabjørn kjent under det vitenskapelige navnet Ailuropoda microta. Pandabjørnen tilhører en egen underfamilie i bjørnefamilien (Ursidae), som består av Ailurinae, der Ailuropoda er eneste slekt og kjempepanda eneste nålevende art, og Ursinae, underfamilien alle andre nålevende bjørnearter befinner seg i.

Panda spiser tørt brød


Sichuanpanda

Shaanxipanda

Det første man kjenner til om kjempepandaen fra skriftlige kilder stammer fra Zhoudynastiets tid (1027-771 f.Kr.), der den under det alternative navnet pixiu blir beskrevet som «uovervinnelig og like sterk som en tiger». En lignende beskrivelse finner man også i diktsamlingen Shijing, som også skriver seg fra den kinesiske oldtid.

Vitenskapelig ble kjempepanda først beskrevet i 1869, av den franske misjonæren Père ArmandDavid. Den er i dag en meget utryddingstruet art og har sterk symbolverdi, som bl.a. benyttes av WWF. Den ble også aktivt benyttet av kineserne for å myke opp forbindelsen med vesten på 1970-tallet.

Det mest karakteristiske med pandabjørnen er den sorte og hvite (brune og gulbrune) pelsen, som er tykk og grov. Den gir bjørnen et godslig uttrykk. Pelsen består av et ytre hårlag og en tett og isolerende under-ull. En voksen panda kan imidlertid bli omkring 150-180 cm lang og veie ca. 80-125 kg. Hannen veier normalt 10-20% mer enn binna. Pandaen har også en høyst uvanlig labb som også har gitt den det vitenskapelige navnet. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør pandaen i stand til å håndtere bambus og løv med stor fleksibilitet. Også rødpanda har denne spesielle falske tommelen.

Panda i Sichuan

Sichuanpanda (Ailuropoda melanoleuca melanoleuca) er den best bevarte populasjonen av kjempepandaer, og kanskje den folk flest tenker på når man snakker om pandabjørner. Denne underarten finnes først og fremst i Sichuanprovinsen og de søndre delene av Gansuprovinsen. Den er typisk skarpt sort og hvit i fargene.

Shaanxipanda (Ailuropoda melanoleuca qinlingensis) lever avgrenset til Qinlingfjellene i Shaanxiprovinsen og finnes i høyder mellom 1 300 og 3 000 moh. Den er snarere mørk brun og lys brun i fargene og er generelt mindre. Den har også et mindre kranium, men større jeksler i kjeven.

Panda i Chengdu foto Jon Arne Foss

Panda i Chengdu bilde er tatt denne måneden

Pandabjørnen kan ikke gå oppreist på bakbeina, slik andre bjørner gjerne kan, selv om den er sålegjenger. Den har et stort og massivt hode og en tettvokst kraftig kropp, som ender opp i en halestubb på ca. 12-13 cm. Runde stående ører på ca. 9-10 cm. Kraftige kjever og store tenner, der jekslene, som er 4-6 ganger større enn hos mennesker, er spesielt godt utviklet med tanke på den planteføden denne bjørnen helst spiser. Skulderhøyden er i gjennomsnitt ca. 76 cm.

Pandaen har en diagonal gangart på linje med andre bjørner, men den er mindre grasiøs i sine bevegelser. Når den går peker tærne innover og hodet holdes under skulderhøyde. Om den skremmes vil den slå over i sakte galopp for å slippe unna farer, men pandaer som galopperer eller løper fort vil ofte falle og rulle nedover de bratte skråningene der disse dyra normalt ferdes.

Atferd

Kjempepanda er ensomme dyr atferdsmessig, som for det meste unngår direkte kontakt med andre pandabjørner utenom parringstiden. En ny studie viser imidlertid at revirene ofte overlapper hverandre, og man tenker seg derfor at pandabjørnen kanskje ikke lever like isolert som man hittil har trodd. Forskerne antyder at de forskjellige bjørnene trolig kjenner sine naboer, både gjennom visuell kontakt, luktmarkeringer og kanskje også en og annen nærkontakt, om enn kanskje ikke fysisk kontakt.

Dette støttes også av de observasjoner som er gjort av dyr som lever i fangenskap. Der kan flere pandabjørner leve tett sammen på et lite område, men de vil normalt ikke sosialisere gjennom fysisk kontakt. I stedet setter de seg gjerne ned hver for seg og spiser på sine bambusskudd eller holder på med noe annet. Under parringstiden er det observert at pandabjørner kommer sammen i større grupper, som gjerne består av ei binne og flere hanner.

Pandabjørnen er dagaktiv og har ikke vintersøvn, men trekker ned i lavere strøk når vinteren nærmer seg. Den vil ikke bygge et permanet hi, men ta tilflukt i et tre eller ei hule i nærheten. Pandaen er normalt terrestrial, men den er en god klatrer og også en habil svømmer.

Reproduksjon

Nyfødt Panda i kuvøse ,cirka 2 måneder gammel

Nyfødt panda i kuvøse

Nyfødte panda unger født 15-16 august i år

I dag regner man med at det lever omkring 2000 ville pandaer i Kina, noe som er omkring 40% flere enn tidligere antatt. Dette ble nylig avdekket av kinesiske myndigheter, etter en fire år lang studie.

Kjempepandaen kan bli opp mot 30 år gamle i fangenskap, men man vet lite om levealderen i vill tilstand. Denne bjørnen lever i ensomhet (den er solitær) i et løselig revirsystem, der flere hanner kan dekke en binnes revir og konkurrere om å få tilgang til henne i paringstiden.

Bilde av et bilde av helt nyfødt Panda legg merke til navlestrengen

Når brunsttiden nærmer seg vil binna øke intensiteten i sine markeringer og også bli mer vokal i sin uttrykksform, slik at hannene i nærheten skal skjønne at tiden nærmer seg. Parringstiden er normalt i tidsrommet marsmai. Under brunsten er binna normalt mindre aktiv, men gjerne humørsyk. For at det skal bli valper må binnas løpetid falle sammen med hannens brunsttid, noe som ikke alltid skjer. Binna vil som regel også bare stå i ca. 1-3 dager, noe som gjør reproduksjonen enda vanskeligere. Dette er en viktig årsak til den lave reproduksjonstaken hos pandabjørner.

Drektighetstiden varierer fra 97-181 dager, men er i gjennomsnitt ca. 135 dager. Også pandabjørner kan utsette graviditeten (embryoniskdiapause), normalt med ca. 1,5-4 måneder[6]. Binna føder som regel 1-2 unger. Ungen(e) veier normalt 85-140 gram ved fødselen og er blind og hjelpeløse de første ukene, da den gjerne dier opptil 14 ganger i døgnet. Et måltid kan vare i opp mot 30 minutter. Ulikt andre nyfødte bjørnunger er gjerne pandaungene dekket av et tynt lag med pels. Øynene åpner seg vanligvis når den er omkring 3 uker gammel, og den begynner å bevege seg rundt når det er omkring 3-4 måneder gammel. Ungen avvennes gjerne når den er omkring 46 uker gammel, men den vil ikke forlate mora før den er omkring 18 måneder gammel.

Panda matvaner 

Selv om den er et rovpattedyr spiser pandaen mest planteføde. Friske bambusskudd, som det finnes 25-30 arter av som pandaen spiser, kan utgjøre opp mot 99%[9] av kostholdet, men den spiser også knoller av iris og krokus, og av og til også sopp, friske skudd fra ulike slyngplanter, risgress, egg, insekter, pipehare, fisk og smågnagere. Dette gir et verdifult proteintilskudd i et ellers ensidig kosthold. I fangenskap spiser også pandabjørner frukt. Alt i alt spiser pandaen normalt omkring 9-18 kg føde hver dag, og den tilbringer gjerne 10-16 timer i døgnet med å spise. Vegetabilsk føde er imidlertid ikke lett å fordøye for et rovpattedyr, så 87-88% av det forblir ufordøyd og uutnyttet.

Det meste av det vannet panadaen trenger får den i seg gjennom bambusskudd, som i snitt inneholder ca. 50% vann. Nye skudd kan inneholde så mye som 90% vann. Pandaer trenger imidlertid også tilskudd av rent vann, noe det er nok av i de strøk denne bjørnen ferdes. Ved behov, som regel en gang om dagen, vil den derfor søk mot elver og bekkefar for å drikke, for som alle andre bjørnearter trives også pandabjørnen best når det finnes nærhet til vann.

Luktesansen er pandaens viktigste sans, en sans den aktivt benytter for å finne mat og til å kommunisere med. Luktesansen er da også høyt utviklet hos pandabjørner.

Kunstig befruktning

Pandababy

Det meste av teksten ovenfor er fra Wikipedia. Samtlige bilder er tatt i denne måneden av Jon Arne Foss i Sichuanprovinsen rett utenfor Chengdu.

Panda i Chengdu

Traff tibetanermunker på gaten i Chengdu idag


Den evige debatt mellom vesten og Kina går fritt rundt på gatene her.

Jon Arne Foss

Kategorier:Chengdu, Dalai Lama, Kina, Tibet

En gurglende skjønnhet i Sichuan


Denne damen kom ut av er butikk i en liten handlegate i  Chengdu , i Kina. En hører ofte hrrkkrk og en spyttklysene som lander i Kina, de mangler kanskje et sted å legge spytt klysa? Chengdu er i dag hovedstaden i Sichuan. Chengdu vil snart bli administrert av regjeringen i Beijing ikke på grunn av dårlig økonomi men på grunn av det motsatte. Provinsen er et satsningsområde og er i en rivende utvikling.

Bildene er gjort med Panasonic kamera DMC-GF3 og objektiv H-H020 av Jon Arne Foss

En gurglende skjønnhet fra Sichuan i Kina. , foto av Jon Arne Foss

En gurglende skjønnhet i Chengdu

Mulig hun hadde en hard dag og måtte skylle munnen etter hva det nå var. Kamera som er brukt er Panasonic DMC-GF3 med 20 mm Panasonic objektiv H-H020

Chengdu i det solen er gått ned. Dette er et typisk bybilde i Kina .Det er fuktig, disig og forurenset luft

8. oktober 2011 1 kommentar

Chengdu i det solen er gått ned.Lyset er hentet fra neonlysene for det meste. Dette er et typisk bybilde i Kina .Det er fuktig disig og forurenset luft.Det bor 7 millioner i Chengdu . Chengdu er hovedstaden i Sichuan provinsen. KLM har direkte flight dit. Sichuan er en av de 4 Kinesiske kjøkken, kjent for sterk mat.