Folk flest kjenner seg ikke igjen i SVs virkelighet.

 SV fortsetter med politikk etter innfalsmetoden og snakker snøen som falt i fjor.

SVs nye leder Audun Lysbakken tygger drøv og demoniserer USA

Ikke mye nytt fra SVs nye leder Audun Lysbakken. På Audun Lysbakkens første tale som leder i SV snakket han om ”snøen som falt i fjor”. Skjønt ikke i fjor, men i 1998 om snøstorm og hvem som fortsatt var nøkkelperson i den svenske byen Gävle.

Vi får høre at banksjefen absolutt ikke var nøkkelperson i Gävle, men derimot ansatte på sykehuset, folk i eldre omsorg og reparatører av strømledninger. Ikke noe vondt om yrkesgruppen ansatt på sykehus og elektrikere, men det blir en kjedsommelig og vel tradisjonell SV fremstilling av virkeligheten.

Mon tro om banksjefen blir nøkkelperson hvis minibanken blir tom i en snøstorm. Da gjelder det virkelig for velgerne Audun Lysbakken.

Lysbakken i Obama stil synes Erik Solheim men Lysbakken fortsetter demonisering av USA.

Audun Lysbakken forsetter og demonisere USA i sin første tale som SV leder. : Vi trenger forankring i vårt eget nabolag, og ikke i Washington, sa Lysbakken.

Men allikevel twittret miljøvernminister Erik Solheim : «Obama-stil tale av @audunlysbakken – ideologisk, inspirerende, intelligent, velformulert.

Lysbakken ble født et par tre år etter at SV ble dannet. Men det virker som om han ikke har lest historien for partiet han nå skal lede. Han glemmer preferanser og uttalleser fra tidligere ledere i SV. Berit Ås snakket varmt om fredpioneren Sovjet Unionen, Berge Furre om Øst-Tyskland, Halgeir Langeland ville gi fredsprisen til Castro og Audun Lysbakken selv salutterer Hugo Chaves i Venezuela da han ble valgt til livsvarig president. Audun Lysbakken bruker kjente klisjeer som han vet går hjem hos landsmøte delegatene.

Men neppe lenger, den samme klassekamp modellen har SV hatt i hele sin levetid fra 1975 sammen fiendtlighet over for USA.

Det var Sovjetunionen og Øst Tyskland som var våre fiender, ikke USA. Cuba og Venezuela er undertrykkende et partistater.

Folk flest kjenner seg ikke igjen i SV virkeligheten. Obama og USA er for det meste bra for oss i Norge, det er penger i banken også.

Kilde . Dagens Næringsliv , Wikipedia,

NEI TIL LIKHET I SKOLEN

For å nå de krav vi stiller til samfunnet er det farlig å tro at offentligdrift alene kan klare dette.Derfor må det en kombinasjon til delt mellom privat og offentlig drift av tjenester.

I Fredagens  nummer av Dagens Næringsliv (26/8) har SV ordførerkandidat Marianne Borgen et innlegg hun  mener Høyre i Oslo tuller med skolen. Leser en innlegget er det ikke så mye nytt. Innlegget har en del allerede kjente argumenter som sammenfaller  med fagforeningenes argumetasjon om at dette leder til store klasser med opp til 34 stykker i hver klasse.
Det som faller enkelte tungt for brystet er at enkelte tror det skal opprettes eliteskoler. Aftenposten hadde et oppslag om undommer som skulle spesialisere seg i tysk. Tyskland er Norges største handelspartner..
Elever på videregående skole sliter mest med matematikk og tysk. Det viser de foreløpige karakterstatistikkene for eksamen våren 2010.

Aftenposten refererer  8.juli 2010 at karakterstatistikken ikke er lystig lesning og at de lave ferdighetene i matematikk og tysk vekker oppsikt. Dette ifølge en undersøkelse fra Norsk lektorlag.

Svake tyskkarakterer uroer næringslivet.
Med en gjennomsnittskarakter på 2,8 i Tysk I og 3,1 i Tysk II på avsluttende skriftlig eksamen, er norske elever dårligere i tysk enn i realfagene biologi, kjemi og fysikk. Det uroer norsk næringsliv.
I det samme innlegget skriver Borgen: «Enhetsskolener en helt sentral byggestein i det pluralsitiske og tolerante Norge.Det er viktig at unger i Norge går sammen til samme skole i nærmiljøet og lærer å kjenne hverandre på godt og vondt og på tvers av etniske og kulturelle skillelinjer»

Enhetsskole er et skolesystem der det gis lik utdanning på ungdomstrinnet til alle elever, uavhengig av akademiske ferdigheter og bosted. Norge var et av de første land som innførte et slikt system .Senere innførte Storbritannia , Sverige ,Finland og Irland  den samme skolen.1960- og 1970-årene.

Den enhetsskoletanken som har vært drivkraft bak skoleutviklingen på 1900-tallet både i Europa og i USA har et noe  annet preg enn i Norge. En hovedsak har vært ønsket om at alle skal ha samme sjanse til å gjøre seg gjeldende i samfunnet.
Motsetningen til enhetsskolen er skoler som prioriterer kvalitet framfor at alle skal være like. Kritikere mener at enhetstankegangen går på bekostning av faglig kvalitet. Innføringen av enhetsskoler har ført til større interesse for privatskoler, hvor kvalitet vektlegges foran målet om at alle skal være like.
I lørdagens nummer av Dagens Næringsliv får da også Marianne Borgen tilsvar fra poltisk redaktør i avisen Sofie Mathiassen.
Sofie Mathiassen er lei av snakket om at enhetsskolen skal sikre mangfold. Dersom alle skoler skal være like blir de like. Enhet eller» like «er egentlig det motsatte av  mangfold.

Det er her ideologiske skillelinjer tegnes opp. Det er ikke et mål at mennesker skal utvikles til å bli like. Skolen og foreldrene  sammen former barna . Arbeidsplasser, bedrifter og skoler skal ikke og er heller ikke  like.

Alle elever skal ha like muligheter. Men at barna skal formes til å bli  like mennesker, det er ikke et politisk mål, ikke for meg og mange andre.
Det er nettopp denne likhetstanken,presse inn i sjablong ,en ferdig form , som gjør at jeg aldri vil kunne stemme på et sosialistiskparti. Dette er egentlig  signaler fra De Rødgrønne om at de  egentlig ønsker et A4 samfunn. Jeg er i mot at mennsker skal være like. Jeg tror ikke på likhet , men respekt og  forståelse mellom mennesker. Jeg tror også på kunnskap om ulikhetene.
SV´s ordførerkandidat Marianne Borgens venner i Ap og SP snakker så fagert om verdier i skolen, enhetsskolen, likhet , mangfold og flerkulturelle miljøer. Men det henger ikke sammen på en måte. Kravene og ønskene som stilles kan ikke oppfylles uten en kombinasjon av offentlig og privatdrevet skole.

Skoler som St.Sunniva er nettopp skolen i det pluralistiske og tollerante Norge.
60% av elevene har en forelder fra et annet land og 40 ulike nasjonaliteter er representert. Som kjent er St.Sunniva en privatskole.
Statsministeren i Norge Jens Stoltenberg skal ha hatt problemer med å lese i starten, hva gjorde forldrene annet enn å sende ham til Rudolf Steiner Skolen , også her en privatskole.

Tidligere i år så vi også Aktahar Chaudhry fra hennes eget Sosilistisk Venstreparti som også bryter helt med verdiene som de rødgrønne parteiene har.
Det nærmiljøet som Marianne Borgen skriver så varmt om er helt uvesentlig for stortingets visepresident og SV representant Aktahar Chaudhry .
Han sender sin sønn til Tåsen for å gå på skole, men bor selv på Furuset. Det skal med andre ord være en regel for ham og  en annen for meg.
Hvor ble det av likheten ? Er dette SV politikk? En regel for meg som vanlig Oslo borger og en annen for SV representanter på Stortinget?
Verdiene til SV og de Rødgrønne er ikke verdt mye. Det blir med prat.

Det er bra at skolebyråd og Høyremannen Torger Ødegaard tuller med enhetsskolen. Selv om Marianne Borgen mener noe annet. Hvis en heller  bruker begrepet prøve ut nye ting, så er jeg som forelder til en 9 åring glad for dette. Hvis ingen prøver ut ting i skolen vil vi ikke kunne vite hva som fungerer best.

Blåstrømpene er den borgelige feminismen på fremmarsj

Sosialistene og venstresiden påberoper seg monopol på å være de eneste rette feministene. Det er nesten som en sekt som er «de eneste rettroende» å være feminist i Høyre eller fremmskrittspartiet kan virke utenkelig for mange. Jeg mener at feminismen basert på ideologier som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti forfekter , er på retur. Se bare på oppslutningen rundt SV og partiet Rødt.

I sin tid som næringsminister gikk Ansgar Gabrielsen fra Høyre ut og kritiserte overrepresentasjonen av menn i næringslivets styrer. Et påfølgende lovforslag om å kreve minst 40% kvinnerepresentasjon møtte kritikk fra borgerlig side, blant annet hans eget parti, men ble vedtatt med støtte fra opposisjonen i 2005.

Helgen gir en tid til å koble av og lese papiraviser. Et høydepunkt i dag Lørdag er et oppslag i Dagens Næringsliv om blåstrømpene.

Artikkelen er skrevet av Åshild Eidem og tar utgangspunkt i skillelinjene mellom borgerlig og rød feminisme.

I artikkelen er det intervju med en dansk historiker og blogger Nina Søndegaard, forsker Cathrine Holst og leder i Høyre på Grünerløkka Heidi Nordby Lunde,som blogger kaller hun seg Vampus.

Heidi Lunde eller Vampus som blogger

Nina Søndergaard er guide i Københavns seksuelle underverden, hennes kampsak er sexarbeiderenes rettigheter.

Nina Søndergaard Historiker og Blogger fra København

Nina Søndegaard er mot forbud mot kjøp og salg av sex. For henne er det en prinsipiell kamp. Resonnementet er at kvinnen fratas et yrke med henvisning til kjønn. «Det er det samme som at jeg ikke duger til å være lege,politibetjent eller noe annet for jeg er for dum til det.»

Det er et forbud og jeg beskyttes fordi jeg er kvinne. Vinklingen er at samfunnet ved en slik lovgivning fratar kvinnen rettigheter til å bestemme over sin egen kropp. Det legges opp til en statlig regulering som beskytter kvinnen mot de valg hun selv vil ta.

Feminismen er ikke på noen måte ny. Den aller første feminismen var borgerlige og dukket opp midt på 1800 tallet. Fokus den gangen var at borgerskapets kvinner ville ha stemme og eiendomsrett. Det var saker som å ha adgang til embeder og universiteter.

Noe tid etter begynte arbeiderkvinner å organisere seg og kjempet for rettigheter i lønnarbeidet. Noe samarbeide med de blå borgerlige feministene var det ikke snakk om.

Den første kvinnen på stortinget var Anna Georgine Rogstad (1854–1938). Hun var en aktiv kvinnesakskvinne fra Frisinnede Venstre. Hun var vararepresentant (gjennom listesamarbeider med Høyre )fra Kristiania for Høyre-lederen Jens Bratlie i årene 1911 – 1912 som var statsminister. Hun og var selv med på å drive frem den endringen i stemmerettsreglene som ga henne anledning til å stille til valg i 1909.

Det faktum at de borgerlige kvinner var tidligere ute enn sosialistene på med representasjon på stortinget og at den første faste representanten var fra Høyre, faller venstresiden og SVere tungt. At borgerlige kvinner også var tidligere ute med å organisere seg enn Arbeiderpartiet er også vanskelig å svelge for venstresiden som vil ha monopol på feminismen. Av vel 140 blogger jeg skrevet har en lokal SV er i Oslo kommentert akkurat dette i forbindelse med 8.mars i år.

En spissformulering muligens men på Jentekonferansen 2010 beskrev Siv Jensen seg som bedre feminist enn Kristin Halvorsen .Sikkert populært.

En kan få inntrykk av at det er kun sosialister og arbeidere som har kjempet for kvinners rettigheter. Dette er så feil som det kan få blitt.

I dag ser vi på en måte revitalisering av en slags blåfeminiseme som dukker opp som et resultat av generell høyre vinden som ikke bare blåser over Norge. Det er helt naturlig at kvinner på høyresiden også feministiske synspunkter og står frem med disse.

Borgerlig feminisme har brådd mot mannsdominans i egne organisasjoner og mot venstresidens kjønnskamp.

Den venstreorienterte feminismen handler ofte om samhold blant kvinner og sette ord på det de har felles. For høyresiden,som understreker individets frihet blir venstresidens feminisme noe som begrenser.

Innen for det som sosiolog og feministforsker Cathrine Holst kaller den konservative varianten finner en fokus på kjønnsforskjeller og vil oppgradere verdien av den tradisjonelle kvinnerollen.

Sarah Palin i USA ynder å kalle seg «konservativ feminist.

Den liberalistiske retningen er individorientert og sier at individuell frihet også skal gjelde kvinner. En tredje retning er de som mener at det er en rett å foreta tradisjonelle valg.

Denne bloggen er skrevet etter inspirasjon av en artikkel i Dagsens Næringsliv 18.juni 2011.Noe i bloggen er også hentet fra en egen blogg som er skrevet i forbindelse med kvinnedagen 8.mars i år. Cathrine Holst er en norsk sosiolog. Hun var ansatt som førsteamanuensis i samfunnsvitenskapene vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen fra 2005 til 2007. Fra 2008 er hun ansatt som postdoktorstipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og forsker ved ARENA – Senter for europaforskning, Universitetet i Oslo.

Troverdigheten til rapporten fra Matkjedeutvalget brister på flere punkter.

Ahhh det er helg og en av høydepunktene er å lese lørdagens utgave av

Dagens Næringsliv.

Det er et par artikler i avisen om rapporten fra Matkjedeutvalget som kom onsdag denne uken.

Siv Jensen leder i Fremskrittspartiet ,skriver en kommentar . Det er også en relevant artikkel om Kjell Bondeviks ,Oslosenteret for fred og menneskerettigheter som er på jakt etter nye sponsorer .

Oppslagene i Dagens Næringsliv berører bl.a. habilitets problemer :

Oslosenteret for fred og menneskerettigheter trenger sponsorer for å holde driften gående. I den sammenheng viser det seg at Matkjedeutvalgets leder Einar Steensnæs delvis blir lønnet gjennom Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og der igjennom av matvarekjedene Norges­ Gruppen og Reitangruppen som gir økonomisk støtte til Oslosenteret for fred og menneskerettiheter. Resten av lønnen til Einar Steensnæs er gjennom stortingets pensjonsordning.

Siv Jensens artikkel inneholder forsåvidt  kjente formuleringer om spesielle ordninger for bøndene i Norge, gjennom vedtak i Stortinget. Tiltakene er konkurranse beskyttende for bøndene, med ekstra toll på konkurrerende importert frukt og grønnsaker.

Det var store oppslag i pressen på onsdag. Rapporten ble fremlagt på NRKs F.B.I. Som kun hadde Matkjedeutvalgets rapport som innslag onsdagskvelden.

Det er vel og bra med en rapport om mat og prisene . Men rapporten vil gjøre livet lettere for Landbruksminister Lars Peder Brekk. Det som er bra med rapporten er den peker på den store maktkonsetrasjon innen dagligvarebransjen.

Et annet poeng i rapporten er at utvalget i norske matvarebutikker er uhyre snevert og utvalget i svenske og danske er langt større.

Men jeg er allikevel er ikke sikker på om oppsplitting av f.eks. Norgesgruppen gir mer konkurranse og gir nordmenn billigere mat .

Det blir tvilsomt med en landbruksminister fra Senterpartiet som får en rapport i hendene som retter kritikk mot matkjedene , men den samme rapporten sier ikke noe om matprodusentene; bøndene.

Matkjederapporten sier intet om å åpne for konkurranse blandt produsentene av mat. Tine og Nortura har nærmest monopol på distribusjon av kjøtt og melk.

Nortura dumpet i fjor billig ribbe til Ukraina grunnet overfylte lagre her i Norge. Noe vi ikke så mye til her i landet.

På www.agroutvikling.no finner en bekreftelse på motstanden mot konkurranse blant bondeorganisasjonen i jeg en presentasjon fra Landbrukssamvirke som skriver :

Hva betyr samvirke for meg som bonde ?

I utgivelsen står det blant annet:

«Samvirke er viktig fordi Samarbeide mellom bønder er bedre enn konkurranse.»

Uten blygsel skriver Landbrukssamvirke i sitt informasjonsmatriell at konkurranse skal vi ikke ha.

For andre næringer er konkurranse eller anbud helt vanlig kotyme i visse statlige sektorer er det er krav om anbud . Men for norske bønder, nei.

Hva kan Landbrukssamvirke tilby? «Tett allianse mellom faglag og departement,markedsregulering.»

Samarbeidet er tett og hindrer sunn konkurranse i denne næringen. Her er har Stortinget vedtatt og beskyttet næringen i en mannsalder.

Jeg tror ikke Matvarekjedene alene er grunnen til at maten i Norge er 50% dyrere enn resten av Europa. Regjeringspartiene på Stortinget opprettholder en politikk som beskytter norske varer og produsenter med beskyttelses toll. Det er i dag 433% toll på importert melk. Norske politikere har derfor gitt Tine og Nortura en eksklusiv plass i Norge.

Statlige overføringer som andel av landbrukets inntekt

Førstkommende torsdag er skjærtorsdag og den store «Harry»handledagen. Handleglade nordmenn legger igjen i følge Handelens Utredningsinstitutt i Sverige 11,6 milliarder i året.

Montro hvorfor nordmenn handler så mye i Sverge ?

Sønnen til Muhammar Gaddafi jukset da han tok doktorgraden på LSE

Første gang jeg hørte om London School of Economics and Political Science var at Mick Jagger fra The

Mick Jagger gikk også på London School of Economics

Rolling Stones hadde sin utdannelse derfra. Skolen ble etablert i 1895 av Universitetet ble grunnlagt i 1895 av Sidney Webb, Beatrice Webb og George Bernard Shaw. Skolen huser idag 8800 studenter. London School of Economics and Political Science er en topp rangert skole.

Lederen for skolen Howard Davis har nå måtte trekke seg grunnet skolens nære forbindelser med Libya og Gaddafi familien.

Skolen har mottatt og aksptert donasjoner på 14 millioner kroner fra den Libyske stat. Det er i tillegg gitt honorar på kr.500000 til lederen for skolen Sir Howard Davis for råd knyttet til det statlige libyske investerings fondet. Det er også gitt kr.400000 forbundet med veiledning og reiseutgifter. Bedre blir det ikke da sønnen til Muhammar Gaddafi, Saif Al-islam Gaddafi nå er beskyldt for å forfalske doktorgraden han tok der i 2008.

Den samme sønnen har vært regimets ansikt utad i den pågående konflikten.Det har vært forventet at han skulle være den moderate i motsetning til med sine søsken.Ikke minst etter at han har studert ved LSE.Men Saif Al-islam Gaddafi er observert i Libyas hovedstad Tripoli med maskingevær over hode og hisset til kamp mot opprøre.

Skolen har nedsatt en komite for å undersøke forbindelsene med den Libyske stat. Denne komiteen skal også undersøke om Saif Al-islam Gadaffi har jukset under arbeidet med doktorgraden. Det er funnet likheter mellom en rapport på WTOs hjemmeside og Saif Al-islam Gaddafi doktorgradavhandling

Bloggen er basert på en artikkel i Dagens Næringsliv 5.mars 2011

Saif al Islam Gaddafi på London School of Economics jukset etter alt å dømme da han fikk doktorgraden

Gaddafi JR.hisser opp til krig

Saif Al-Islam Gaddhafi deler ut våpen

Guds styrke på fastelavnssøndag med Ola Borten Moe

FASTELAVNS SØNDAG med lørdagsaviser ny Olje & Energiminister  og hedenske skikker i kveld Dagen i dag går med til å lese lørdagsaviser.Har lest Dagens Næringsliv som fremdles feillevers til naboen.Men kom også over en leserverdig  artikkel fra Vårt Lands lørdagsnummer.Norge har fått ny Olje og Energiminister : Ola Borten Moe.Det er knyttet store forventninger til ham som Olje og Energiminister og forventet å bli Senterpartiets nye leder en gang i fremtiden. Her  viser han  intregitet og forteller  åpent og uproblematisk om å hente styrke hos familien sin guds tro.

FASTELAVNS SØNDAG inkl.hedenske skikker Fastelavn begynner 6 uker før palmesøndag. De viktigste dagene er fastelavnssøndag, fulgt av blå-mandag, feittirsdag og askeonsdag. Da begynner selve fasten, som avsluttes påskeaften. Mange av skikkene kan være rester av en hedensk vårfest.

Fastelavn (lavtysk vastelavent) betyr egentlig «kvelden for fasten», men omfatter i praksis de tre dagene fra søndag til tirsdag før fasten begynner. I den katolske kirken var og er fasttiden viktig, men den spiller liten eller ingen rolle i protestantiske kirkesamfunn.

Bare ett måltid Fasten varer i 40 dager, når vi ser bort fra søndagene, som ikke blir regnet som botsdager. Opprinnelig skulle man bare spise ett måltid om dagen i tillegg til litt om morgenen og kvelden. Førti dager De 40 fastedagene skulle minne folk om at jødene vandret i ørkenen i 40 år før de kom til det forjettede land, at Moses fastet i 40 dager på Sinai-fjellet, at Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb, og at Jesus fastet 40 dager i ødemarken før han møtte sitt folk. Almisser og bønn Det sparsomme inntaket av mat var bare én måte å vise bot. Man skulle også gi almisser til kirken og be oftere enn vanlig. Karneval Fastelavn er forbundet med karneval, som synes å være en forvanskning av det latinske «vale carnem» (farvel til kjøttet). Spesielt kjent er karnevalet i Rio og opptoget kalt Mardi Gras (feittirsdag) i New Orleans. Mandag viktigst I Europa var mandag oftest festens høydepunkt. Utkledd kunne man da ustraffet si og gjøre hva man ville. Denne tradisjonen eksisterer fortsatt langs Rhinen, spesielt i byene Aachen, Mainz og Köln, der man feirer Fasching eller Fastnacht. Forbudt i Norge Også i Norge ble det feiret karneval i middelalderen, men det ble forbudt i 1687, da pietismen begynte å bre om seg. Selv om forbudet ble opphevet i 1803, tok skikken seg ikke opp igjen. Hedensk skikk Fastelavn ser ut til å være restene av en eldgammel vårfest. Fruktbarheten ble feiret. Kanskje er fastelavnsriset et lite spor av slike skikker. Det var vanlig å rise både mennesker, dyr og trær for å gjøre dem mer fruktbare.

Ola Borten Moe henter styrke i Gud

– Livet er skjørt. Men Gud er trygg. Det er mye å takke for.

Erling Rimehaug

Relaterte saker

Sps fylkesledere vil erstatte Brekk med Moe

– Borten Moe kan bli ny olje- og energiminister

Fylkesledere vil ha Borten Moe som Sp-nestleder

Ola Borten Moe

34 år

Stortingsrepresentant.

Gift, to barn.

Velges til nestleder i Senterpartiet senere i vår.

Ny olje- og energiminister.

Les flere saker om disse temaene:

samfunn senterpartiet ola borten moe

Dette er Ola Borten Moes grunnleggende livserfaringer.

Familiesamhold er et bærende element i Ola Borten Moes liv. Familien ble rystet tett sammen da faren ble utsatt for en ulykke. Han overlevde, men det var også alt. 13 år gammel akslet Ola ansvaret for farsgården – i tett samvirke med mor, søsken, onkler og tanter.

– Jeg tenker ofte på hvor små marginene er mellom katastrofen og det som går bra. I pappas tilfelle var det mange små marginer som slo feil vei og endte med katastrofe. Det slår meg ofte når jeg arbeider på gården eller kjører bil – det skal så lite til.

– Gjør det deg utrygg?

– Nei, det gjør meg mer takknemlig for det jeg har. Og det gjør meg mer opptatt av å leve og ta mot de gledene som finnes.

Vårt ansvar. Ola Borten Moe tror på Gud, det har han gitt klart uttrykk for i flere sammenhenger. Men hva gjør det med gudsbildet å miste far på dramatisk vis i ung alder?

– Jeg har ikke fått noe dårlig forhold til min Skaper av den grunn. Troen var snarere en styrke, svarer han.

– Men hvordan kan vi tro på en god Gud når slikt skjer?

– Det er vi mennesker som er ansvarlige for det som skjer i verden. Vi har fått frihet under ansvar. Jeg har ikke en tro som legger ansvaret på Gud for det som skjer. Gud er en som gir oss støtte og veiledning – ansvaret må vi ta selv.

– Opplevde du at det var til hjelp å tro på Gud?

– Styrken hentet jeg nok først og fremst i familien og fellesskapet rundt oss. Men også Gud og kirken representerte en bunnplanke som ga styrke og tro.

– Tro på hva?

– Bevisstheten om at det er noe som er større enn oss, at det finnes sannhet og rettferdighet og godhet. Pappa lever og er her, men samtidig er han ikke her. Det er viktig å vite at dette ikke er endepunktet.

– Så du tror du skal være sammen med ham i himmelen?

– Ja, og der vil han være frisk.

– Du tror så bokstavelig?

– Ja, det gjør jeg. Er det så uvanlig?

LES HELE INTERVJUET I VÅRT LANDS PAPIRAVIS LØRDAG

LES OGSÅ: Ydmyk Borten Moe hedrer Riis-Johansen