Nasjonalisme og sensur i Kina – skaperevne og kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.

Et skritt frem og to tilbake i Kina. Kreativitet kveles i det kinesiske kulturliv.

Ved siste besøk i Kina var Internett og sosialemedier mindre tilgjenglig enn før.You Tube, Facebook og Twitter er sperret av det som kalles Internett politiet på folkemunne. Innflytelse fra vesten er etter alt å dømme noe myndigheten ønsker å skåne kinesere fra.

Bloggen har to deler, en som tar for seg sentrale emner, som frykt vestlig kulturpåvirkning , for det kinesiske kommunistpartiet i 2012. Den andre delen av bloggen går mer inn på nasjonalistiske strømningene i kinesisk politikk og Kina generelt som har vært sterke og som den sittende regjering nå forsterker med sin retorikk og handling mot skapende kunstnere i Kina. Det er derfor ikke overraskende det som skjer i Kina nå med president Hu Jintaos utspill om faren ved vestlig kultur.

Han skriver dette i en artikkel som trykkes i kommunistpartiets magasin denne uken:

President Hu Jintao mener vesten er fiendtlig innstilt og vil dele Kina opp og gjøre landet mer vestlig.

Hu Jintao er president i Kina og drar i gang en kampanje mot vestlig kultur

– Vi må se tydelig at de fiendtlige internasjonale kreftene øker sin strategiske innsats for å gjøre Kina mer vestlig og å dele opp landet vårt. Det ideologiske og kulturelle feltet er fokusområdet for deres langsiktige påvirkningsforsøk.

– Vi må forstå hvor seriøs og kompleks den ideologiske kampen er, alltid være oppmerksomme og varsle og ta nødvendige grep for å svare, sier presidenten.

Svaret, ifølge Hu, er å utvikle kulturprodukt som kan «dra til seg interesse fra det kinesiske publikum og samtidig møte det økende åndelige og kulturelle kravet fra folket».

Hu mener den kinesiske kulturen ikke får like stor internasjonal innflytelse som den fortjener om man ser den i forhold til statusen om Kina har i resten av verden.

Kinesiske ledere har lenge hevdet at populærkulturen fra Vesten ser ut til å utkonkurrere den kinesiske kulturen. Både Avatar og Transformers 3 har toppet kinolistene i Kina, og musikken til Lady Gaga er like populær som kinesisk musikk.

Opplevelsen skal være rolig , velordnet og i sømmelige former.

På den kinesiske versjonen av MTV er av 8 av 10 sanger kinesiske. Kinesiske popsanger er glatte og blottet for kreative ideer. Ingen” kanter” eller særheter. Rytmeskifte i sanger hører til sjeldenheter. Kritiske tekster er ikke vanlig. kunstneriske friheter som improvisasjoner eller personlig innlevelse er som oftest fraværende. Hele musikk opplevelsen skal var velordnet og rolig i sømmelige former. Har gitt bort Cat Stevens, Kinks og Mozart musikk til bekjente som tilsynelatende er glad i musikk. Yngste mann i vår kinesiske familie kaster seg begjærlig over medbrakt musikk. Men blir raskt stiv i blikket over å høre rocken fra The Kinks.

Sensuren kveler skaperevnen og stenger folket inne.

Presidenten Hu Jintao nevner ikke med et ord at mange kinesiske artister og intellektuelle er utsatt for statlig sensur som hindrer artistene i å nå sitt fulle potensial.

I Kina er skulptøren Weiwei havnet i trøbbel.

Ai Weiwei

Skulptøren laget det flotte fugleredet stadion i Beijing som Kina så stolt viste frem under sommer Olympiaden i 2008. Wei Wei ble fengslet  da han var på vei til Tyskland et par måneder i fjor, med et enormt skatte krav og definert som økonomisk kriminell som resultat.

Bloggeren Han Han om frihet.

Sist uke skrev den kinesiske bloggeren Han Han om temaet i en artikkel han kalte «Om Frihet».

• Restriksjonene rundt kulturell aktivitet gjør det umulig for Kina å ha innflytelse på litteratur og film på en global basis, eller for oss å holde våre hoder høyt, skrev han.

Det ser ikke ut til å bedre seg for Han Han og hans likesinnede. Presidentens artikkel indikerer at dette vil bli et viktig tema for kinesiske ledere i 2012.

Vi må ikke glemme Liu Xiaobosom fikk Nobels fredspris 2010 fortsatt er fengslet. Det som skjer i Kina er opprivende og uforståelig for oss som bor i et rettssamfunn.

Liu Xiaobo ennå en kunstner som er fengslet i Kina

Kina bryter sin egen grunnlov artikkel 35.

I Artikkel 35 i Kinas grunnlov slår fast at «Borgere i Folkerepublikken Kina skal nyte godt av talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og møtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet.» I praksis har det vist seg at disse frihetene er klart begrenset for Kinas innbyggere.

Tibet saken handler om et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet.

Ved første øyekast ser Kinas aksjon for å slå ned det tibetanske opprøret ut som den gamle historien: Et diktatur undertrykker sitt folk. Og selvsagt er det en del av virkeligheten – slik det ofte er i Kina.
Men i Tibet saken er ikke kommunistregimet på kant med folket. Det store flertallet kinesere har liten sympati for tibetanernes sak. I den utstrekning vi kan bedømme folkemeningen i Kina og blant kinesere i utlendighet, er vanlige kinesere snarere kritiske til regjeringen i Beijing fordi den behandler tibetanerne for mildt.

Tibetanere på gaten i Chengdu ofre for Kinesisk nasjonalistisk politikk, foto Jon Arne Foss

Den virkelige kampen står her mellom et nasjonalistisk folkeflertall og en etnisk og religiøs minoritet som forsøker å sikre sine rettigheter.

4.mai bevegelsen en reaksjon mot Japan.

Nasjonalisme og skepsis til utlendinger er ikke nytt i Kina. Så langt tilbake som 1919 lenge før Mao tok makten i Kina i 1949, eksisterte noe som het 4. mai bevegelsen.

I utgangspunktet var det reaksjon og boikott av japanske varer. Selve demonstrasjonene den 4. mai utsprang ikke av noen spontan misnøye i folkemassene, men var metodisk planlagte av aktivister, blant annet tilknyttet Peking universitetet.

4. mai-bevegelsen signaliserte trolig begynnelsen på den kinesiske nasjonalismen. Det var første gang mennesker fra forskjellige samfunnslag og -klasser gikk sammen om å uttrykke sin motstand mot fremmed aggresjon. I de påfølgende tiår fortsatte denne bevegelsen å kjempe for å fjerne alle urettferdige avtaler.

4. mai-bevegelsen fungerte også som en intellektuell revolusjon i Kina. Noen intellektuelle ble interessert i vestlig tenkning som hjelp for å stå i mot fremmed imperialisme, andre som var svært skuffet over fredsavtalen fra Paris begynte å se på marxistisk teori som et alternativ for å løse Kinas problemer. Det var i denne perioden at kommunismen ble studert seriøst av noen kinesiske intellektuelle.

Kina vilt og vakkert, men utlendinger i blokka vil vi ikke ha.

Å besøke Kina er spennende og inntrykkene er ville og vakre.

Moro å bli tatt bilde av med en vestlig person

Det generelle er at en blir mottatt med åpne armer og gjestfrihet. Vanlig er at folk en møter tilfeldig stopper deg på gaten og vil bli fotografert med deg.

Jeg har hatt gleden av å bo privat ved mine besøk i Kina. En kommer et steg nærmere befolkningen på denne måten enn som turist. Det en finner er skepsis til utlendinger i hovedsak hos de som er født rundt 40-tallet og vokste opp i tiden.

Ved første besøk i 2004 fikk våre verter anonymt brev i posten at de ikke likt at det bodde utlendinger i blokken.

Ved andre besøk i 2007i Kina i en annen by bodde vi en tid på hotell for en av de vi opprinnelig skulle bo hos ikke ville ha utlendinger boende. Etter en del om og men flyttet vi omsider inn privat.

Kinesisk nasjonalisme har oppsving

Vi kunne allikevel ikke gå ut av leiligheten vi bodde i sammen med våre verter siden naboene kunne se at det var utlendinger i området.

Ved siste besøk høsten 2011 merket vi motsetningene igjen.

På den ene siden ble vi behandlet høflig, gjestfritt og skikkelig. Men på den annen side uteblir ikke reaksjonene på utlendinger heller ikke denne gang.

Med utvidet tolkehjelp spurte jeg en lærer ektepar hvorfor skepsisen mot utlendinger og vennlighet og gjestfrihet nærmest vandrer hånd i hånd?

Svaret jeg fikk var at denne skepsisen mot utlendinger vanligvis kommer fra Kinas eldre 60-70 åringer. Med andre ord de som vokste opp i tiden Mao kom til makten. Ved nærmere ettertanke stemmer dette bra med de erfaringene vi gjorde.

Konversasjon  med en kineser.

Jeg konverserer med en kineser om hvor spennende det er for meg å få kjøre med lyntog i over 200 kilometer i timen, mellom byene Chengdu og Dujianyan i Sichuan provinsen. Det har jeg aldri gjort før og lar en skinne i gjennom at jeg er imponert. (Selv om det er kjent at mye av teknologien bak disse togene er fra Europa.)

Kinesisk produsert tog i Dujianyan, Kina foto Jon Arne Foss

Svaret er med lysende blikk: jo togene kan gå ennå fortere, 500 kilometer i timen!

Presidenten Hu Jintao holder samtidig sin tale på Kinas nasjonaldag 1.oktober. Talen er regissert og klippet inn med Vangelis musikk og en kinesisk rakettoppskytning samme dag.

Mindre moro for kinesere

Kinesere hadde 126 underholdningsprogrammer i uken. Nå er det skåret ned til 38 underholdningsprogrammer i.Kuttenekommeretteratdenstatligeadministrasjonenforradio,filmogfjernsyns gaordreommindremoro,trådteikraftvedårsskiftet.

Satellittkanaler i Kina skal nå kringkaste programmer som fremmer tradisjonelle dyder og sosialistiske kjerneverdier sier den statlige administrasjonen for radio, film og fjernsynsprogrammer.

Kilde : Aftenposten og Wikipedia.

Er kineserene et fredelige folk selv om de fant opp kruttet?

“Du har ikke akkurat funnet opp kruttet” er ofte brukt som utrykk for en som ikke er karaktrisert som veldig smart.Resonementet må derfor være hvis du har funnet opp kruttet  er du smart.

Med nyttårsfeiringen bak oss og med raketter og kinaputter som skremmer hund og katt.Kan en naturligvis stille seg selv spørsmålet    hvorfor en skal bruke penger på fyrverkeri.

At det er kineserene som fant om kruttet er gammel skolelærdom ,funnet opp en gang  på 800 tallet .
Til å begynne med ble det benyttet til fyrverkeri, og til å lage små eksplosiver til å skremme bort onde ånder .

Det var først tidlig på 1300 tallet kruttet ble brukt til noe krigersk ,i en kanon.

Første gang det ble benyttet militært, men ikke i særlig omfattende grad, var under Song-dynastiet, i form av små raketter til å skremme fiendens hester.

Under feiringen av  kinesisk nyttår, er det tradisjon å besøke gravene til de døde 1.nyttårsdag.

Vi skulle «walk the mountain” som det het.Vi gikk i flokk som på en Holmenkollsøndag  opp på en bakketopp med påfølgende fyrverkeri ved  gravene.Ganske spesielt ,et øredøvende fyrverkeri.

Gravstøtter i Kina hvor tradisjon er å feire med kinaputter og annet fyrverkeri

Dynamitten  var dog raskere  og mer effektivt i krig.Det måtte en svensk fredsprisinnstifter til for å skape noe enda mer eksplosivt i 1863, nemlig  Alfred Nobel.

Men hvorfor tok det 500 år før kruttet ble brukt til militære formål?

Er årsaken at kinesere egentlig ikke er så krigerske  og egentlig et fredlig folk?

Amerikansk filmaviser produsert av Amerikanske myndigheter fra 1940-tallet   fra pre Mao tid forteller at Kina ikke har ført en utadvent. angreps krig på 4000 år.

Den kinesiske president HU  Jintaos besøk i Washington nylig hvor han uttaler :

“-Vi deltar ikke i våpenkappløp eller utgjør en militær trussel mot noe land. Kina vil aldri forsøke å oppnå verdensherredømme, sa Hu i en tale i Washington etter at han hadde hatt samtaler med USAs president Barack Obama torsdag.”

Hu Jintao & Barack Obama

Videre sier president Hu :
– Vi vil følge den fredelige utviklingens vei, uten å vakle, framholdt den kinesiske statssjefen. Han ba samtidig USA om å respektere Kinas suverenitet i spørsmål som dreier seg om Taiwan og Tibet og beskrev dem som noen av Kinas viktigste interesser.
– Med en god håndtering av hverandres viktigste interesser, vil forholdet mellom USA og Kina være smidig og stadig bli bedre. Hvis ikke, vil forholdet lide under konstante problemer og også spenning, sa Hu.
Obama har bedt kineserne gå i forhandlinger med den tibetanske eksillederen Dalai Lama. Han gjentok imidlertid onsdag at USA betrakter Tibet som en del av Folkerepublikken Kinas territorium.

Det blir litt hult og rart,kan ikke si jeg blir overbevist av det den kinesiske presidenten Hu  Jintao sier om fred og fordraglighet.Kan ikke legge til side  og glemme de brutale behandlingen Tibetanere og i Xijang provinsen i Nord Vestre Kina.Kinesiske myndigheter lover strenge straffer for dem som har stått bak «uro og kriminelle handlinger» i Xinjiang-regionen.

Hva er det som gjør at kinesiske myndigheter arresterer og banker opp minoriteter?

Det finnes 130 millioner kristne i Kina, inkludert både protestanter og katolikker.

Kina har 55 nasjonale minoriteter. Den kanskje mest problematiske av dem er uigurene i Xinjiang. Noen av dem skal ha hatt nære forbindelser med Osama bin Laden. Av  Xinjiangs 18 millioner er det omlag 9 millioner muslimer.

I 1999 ble Falun Gong forbudt i Kina, etter at myndighetene først hadde akseptert  Falun Gong, blant annet på grunn av de gode helseeffektene og dermed innsparing av penger i helsesektoren. I 1996 ble boken «Zhuan Falun» bestselger i Kina, og det ble flere og flere mennesker som øvde Falun Gong i parkene i Kina. På en vanlig søndagmorgen kunne det samle seg 10 000 mennesker i én park i Beijing.Myndighetene ser derfor ut til å frykte maktkonsentrasjonr om kan påvirke stabiliteten. Myndighetene gjorde alt de kunne med høy musikk og vannkanoner for å sabotere Falun Gong gymnastsike øvelser før de til slutt ble forbudt.

Den kinesiske hæren i Tibet.

Etter flere besøk i Kina er mitt intrykk at folket egentlig er fredelig innstillt.Det er ikke sikkert at ledere i Kina er like fredelig,med en hær på 3 millioner utgjør de virkelig makt i regionen.

I Norge er vi belemmret med de politekerene vi velger,så vi har oss selv å takke på en måte. I Kina er det ikke de samme mulighetene til å velge. Kineserne fortjener å få flere valgmuligheter. I følge boken «Kina,folket,historien,politikken,kulturen» av Marte Kjær Galtung er det hele 8 forskjellige politiske partier i Kina men disse er igjen kontrollert av kommunistpartiet.Det samme som også var i DDR.

Kinesere er  stolte av sitt land,at Kina er et sterkt og samtidig et viktig land i den store sammenheng.

Den jevne kineser er førnøyd siden velstanden merkbart forbedrer seg.Regjeringen i Beijing fremstår som handlekraftig siden den ikke må ta hensyn til saksbehandling,på samme måte som vi gjør i vårt demokratiske og ofte byråkratiske system.Lønningsposen for kinesere flest er større enn tidligere år.

Langs elveleie i Wanzhou,nær Chonqing

Når en kinesere hører om at vi nordmenn kan bo i gårder og hus som er 100 år eller ennå eldre himler de med øynene.Ved besøk i Kina kan en lett få inntrykk at det er byggeplasser over alt. Noen steder kan en lure på hvorfor hustaket har 3 meter klaring til en bro med firefelts vei.

Vi kjenner til historien før Beijing OL hvor hus i ble revet ned til fordel for fremskrittet og befolkningen som var misfornøyd med kompensasjon.Et annet prosjekt var også byggingen av demninger.Hvor store områder bare ble tømt for mennesker for at elvebredden skulle gjøres høyere.Det kan virke som menneskerettigheter kommer litt ned på listen over prioriteringer hos den jevne kineser.